Et bedre samspill mellom leverandører og nettselskap vil gjøre det lettere for deres felles kunder å nyttiggjøre seg av ny teknologi.

Stadig flere etterspør solpaneler for å kunne lage sin egen energi.

Solenergi er i vekst. Det var derfor naturlig for Solenergiklyngen, Solenergiforeningen og Energi Norge å arrangere en felles Plusskundedag, der tema var «Plusskunder – felles kunde, utstyrleverandør og nettselskap».

– Det er gjerne den samme kunden som installerer sol, som også har el-bil og batterier. Dette er felles kunder som også er en potensielt fleksibel sluttkunde i nettet, sa Håkon Person i Multiconsult.

Han mener dette ikke er nødvendig å definere dette som et problem. Ifølge Person kan dette snus til noe positivt, der solbransjen er en bidragsyter. Han betrakter inverteren som nøkkelen, og gjør et poeng av at det som skaper problemer også kan være løsningen.

Håkon Person viste blant annet til at Nissan Leaf nettopp er godkjent for vehicle-to-grid (V2G) i Tyskland. Det skjer også mye med stasjonære batterier – og ikke minst med forretningsmodeller knyttet opp mot det kommende effektregimet.

Gir ros til NVE
I varme og solrike perioder må innmating på nettet strupes, noe som krever utstyr som er svært kostbart for kunden. Dette er produksjon som fint kunne gått inn på nettet uten særlig problemer, hevdet Mette Kristine Kanestrøm i Solenergi FUSen.

Endringen i innmatingstariffen fra nyttår vil gjøre det enklere for større anlegg å stå utenfor plusskundeordningen. Det betyr at de fleste kundene trolig bli produksjonskunder – ikke plusskunder.

– Her viser NVE et godt eksempel på hvordan myndighetene kan gjennomføre en forenkling. Det er veldig positivt, sier Kanestrøm.

Håkon Person (t.v. i Multiconsult), Daniel Gruvborg (Nordic Solar) og Mette Kristine Kanestrøm (Solenergi FUSen) er opptatt av hvordan solbransjen og netteierne kan møte plusskundene på en bedre måte.

Se til Sverige – og EU
– Jeg kan kjenne meg igjen i dagens situasjon i Norge, sa Daniel Gruvborg hos Nordic Solar, da han skulle fortelle om sine erfaringer.

I Sverige er det «lite grus i maskineriet» i solcellemarkedet. Der har investeringsstøtte, skattefradrag og elsertifikater bidratt til å sette fart på utviklingen. Nordic Solar har nå levert over tusen solenergianlegg – og har ennå opplevd at disse anleggene har hatt effekttap eller andre problemer.

De endrede rammebetingelsene i EU, vil også ha betydning for Norge, og innebærer at kunden skal sitte i førersetet, forklarte Andrea Thorjussen fra Energi Norges Brusselkontor.

Fornybardirektivet har fokus på at man skal tilrettelegge for at kunden skal kunne produsere og selge, uten å bli utsatt for ekstrakostnader. Som kjent vil de fleste direktivene fra EU også gjelde EØS avtalen og dermed også for Norge.

– Signalet fra Brussel er blant annet at kunden skal motta godtgjørelse for innmating i takt med markedspris, påpekte hun.

Styring av effekttopper
Den nye effekttariffen som er på vei inn, vil endre modellen for betaling for strøm, påpekte Hanne Sæle hos SINTEF Energi: – Tariffen skal avspeile kostnader i nettet. Den som bruker mest på kortest tid skal betale mest, sa hun.

Det blir nå en ny høringsrunde i første kvartal 2019, etter at det forrige høringsforslaget møtte sterk kritikk både fra Solenergiklyngen og Solenergiforeningen i fellesskap, og mange andre høringsinstanser.

Hanne Sæle er opptatt av hvordan man ved bruk av batterier, i samspill med solcelleanlegg, kan redusere effekttopper. Hun viste blant annet til det fireårige prosjektet på Skarpnes i Arendal, der Agder Energi undersøke strømproduksjon fra solcelleanlegg og effektprofilen i hjemmene. Resultatene kan brukes som grunnlag for styring av effekttopper.

Heller smarte nett enn unødige avgifter
Simen Jørgensen fra Otovo påpekte at effektutfordringer kan løses med teknologi, i stedet for med avgifter. Som eksempel trakk han fram muligheten for å belønne kunder i et område å utsette lading av elbiler, når det er lurt for nettet.

– Dette testes ut blant annet av Fortum. Det dreier seg om å bruke gulrot i stedet for pisk, sa han.

Jørgensen var også opptatt av å forenkle prosessen for plusskunder ved å ha en lik avtale for alle 140 nettselskaper, i stedet for å ha forskjellige ordninger hos de ulike selskapene.

– Smarte nett er løsningen, i stedet for unødige avgifter, understreket han.

Solenergiklyngen vil nå sette i gang et arbeid for å se om det kan være mulig finne fram til felles prosedyrer. Her ønsker man samarbeid med blant annet Energi Norge.

Går greit i dag, men…
Magnus A. Johnsen i Hafslund Nett fortalte at selskapet nå av 740 plusskunder på Østlandet. Han understreket behovet for bedre kommunikasjon og samarbeid mellom kunder, netteiere og leverandører.

– Nettet er dimensjonert for uttak hos kunden – og takler mye spenningsfall uten noen problem. Men andre veien kan det føre til problemer. Nå ser vi også at husholdningskundene installerer stadig større anlegg. Og spenningsendringer ved inn- og utkoblinger er en utfordring for leveringskvalitet, sier han.

Likevel, tallenes tale er klar og sier at kun veldig få kunder har utløst forsterkningsbehov i 2017. Hver av disse kostet 100.000 kroner. Det er ikke mye, tatt i betraktning at det samtidig er kommet til 300 nye plusskunder i denne perioden.

Hafslund Netts forsiktige konklusjon er at dette ikke er en kostnadsdriver i dag, men tar forbehold om at dette kan endre seg – særlig ved en stor økning i plusskunder i et begrenset område.

Solenergiklyngens partnere i salen er derimot opptatt av at dette ikke er et problem i blant annet Sverige, og teknologien for å løse utfordringer er allerede på plass i dag.