De første solcellepanelene kom på norske hytter i det forrige århundret. I de senere år har det blitt langt flere solcelleanlegg. De fleste solcellepaneler brukt i Norge i dag er giftfrie og benytter vanlige, lett tilgjengelig og konfliktfrie materialer. Over 90% av alle solcellepaneler består av 99,9% glass, silisium og aluminium.  I tillegg produserer solceller mer energi i løpet av sin levetid enn det går med til å produsere de og de reduserer klimagassutslipp. Etter hvert som en større mengde solcellepaneler blir nedmontert etter bruk vil også gjenbruk av panelene bli mer aktuelt og gjennomførbart da det blir tilstrekkelig mengder tilgjengelig.

I denne artikkelen kan du lese mer om hvordan solcellepaneler påvirker klimagassutslipp, avfall og potensialet for sirkulærøkonomi.

Levetid og klimagassutslipp

Solceller selges ofte med en garanti på 25 år og antas å ha en levetid på rundt 30 år, men anlegg fortsetter å produsere strøm også etter det. Hvordan er det med utslippene over et panels levetid?

I produksjon av solcellepaneler er det utslipp hovedsakelig knyttet til energien som benyttes. Det varierer fra produsent til produsent hvor mye klimagasser som slippes ut. Hvor lang tid det tar før et solcellepanel bidrar med større reduksjon av klimagasser enn det ble brukt til å produsere dem avhenger av i hovedsak to ting. Det er hvilken energimiks produsenten har på sine produksjonssted og hvordan panelene transporteres. Ved å få en grønnere strømmiks og gjøre transport utslippsfri vil også utslippene knyttet til solcellepaneler gå ned.

Solcellepaneler med norske solceller er verdens mest bærekraftige da de har et lavt avtrykk av CO2 og i tillegg har meget effektive produksjonsprosesser.

I alle tilfeller er det slik at energi og utslipp som går med i produksjon er langt lavere enn energien panelene produserer. Med andre ord utgjør solcellepaneler en reduksjon av klimagasser i atmosfæren i løpet av sin levetid, men hva da med avfallet? Ingen solcelleanlegg har enda nådd slutten av sin levetid i Norge, men hva skjer når de gjør det?

Er solceller miljøskadelige? Nei

Over 90% av alle solceller består av 99,9% glass, silisium og aluminium. Et solcellepanel er satt sammen av flere solceller som er koblet sammen. Disse solcellene består enten av silisium eller en tynnfilm av et slag. Silisium er det nest mest vanlige grunnstoffet i jordskorpen og er ikke helse- og miljøfarlig. I Norge er det flere produsenter som lager solceller med silisium med ren norsk energi.

Innen tynnfilm finnes det flere teknologier, hvorav noen kan inneholde helse- og miljøfarlige stoffer. Et eksempel på dette er kadmium, og disse produseres i all hovedsak av en amerikansk produsent med et eget resirkuleringsprogram. Dette kadmiumet er ikke fritt, det er bundet i stabile kjemiske forbindelser inne i panelene. I Norge er det per i dag kun et fåtall anlegg med kadmiumbasert solcelleteknologi.

I mange solcellepaneler er det små mengder bly som en del av loddingen. Dette er for å få elektrisk kontakt mellom solcellene som utgjør solcellepanelet, tilsvarende for mange andre elektriske produkter. Det er per nå ikke funnet en kommersialiserbar og fullverdig tilfredsstillende måte å gjøre det på uten bly. Det pågår forskning for fullt på dette feltet. Det er svært små mengder bly i solcellene og dette anses ikke som miljøfarlig ved korrekt håndtering av produktet.

Solceller er elektrisk avfall

Etter at solceller har produsert solenergi og gitt langt mer energi enn det gikk med til å lage de vil solcellene bli håndtert som avfall. Solceller faller inn under avfallsforskriften og skal, som annet elektrisk avfall, håndteres korrekt ved levetidens slutt. Solcellepaneler som tas ned skal leveres til gjenvinning.

Alle som importerer solcellepaneler i Norge må være medlem i et returselskap slik som Renas, Norsirk og må betale en avgift ved import på lik linje som andre elektriske og elektroniske produkter. Det betales inn til et returfond som er satt av til å håndtere fremtidig avfall. Det er viktig at alt elektrisk avfall leveres til gjenvinning. Slik sikres det at panelene håndteres riktig når det har gjort sin jobb. Ønsker du å lese mer om elektrisk avfall har Miljøstatus en god oversikt over situasjonen i Norge: https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/avfall/avfallstyper/ee-avfall/

Flere av de største solcelleprodusentene er medlemmer av organisasjoner som PV Cycle, som jobber for god avfallshåndtering og gjenvinning av solcellepaneler. Dette er viktig på et globalt nivå da ikke alle land har like godt lovverk som Norge. Solenergiklyngen er aktiv i internasjonale fora for å bidra til å sette standarder som kan sørge for at solcellepaneler håndteres korrekt på et globalt nivå.

Resirkulering av solcellepaneler – sirkulærøkonomi

Alt avfallet som genereres av e-avfall utgjør en stor kilde til råvarer og solceller vil ikke utgjøre noe unntak. I en utredning EU har gjennomført på invertere og solcellepaneler undersøkes det også hvorvidt deler av solcellepaneler kan være grunnlag for gjenbruk eller som del av sirkulærøkonomi. Dette vil det arbeides med i årene fremover for å se hva som eventuelt kan brukes på nytt og hvordan paneler kan utformes på en slik måte at dette blir mulig.

For de som er interessert i å lese mer om sirkulærøkonomi knyttet til solcellepaneler og «end of life» anbefales to artikler:

  • Towards a circular supply chain for PV modules: Review of today’s challenges in PV recycling, refurbishment and re‐certification (John A. Tsanakas et al)
  • Comparative Life Cycle Assessment of End-of-Life Silicon Solar Photovoltaic Modules (Marina M. Lunardi et al)

Hovedbudskapet i de er at utfordringen er godt kjent og at ordninger må komme på plass, men at det fortsatt ikke er snakk om store nok volum til at det er lønnsomt. Det finnes mye kunnskap i Europa, men ikke mange anlegg i drift.

Solcellepaneler – et godt valg

Som vi ser er det noen utfordringer som det fortsatt arbeides med, men alt i alt er solcellepaneler et godt valg for å redusere klimagassutslipp og miljøbelastninger. Ved hjelp av en bransje som setter bærekraft høyt, forskere som bidrar til svar på problemstillinger og bevisste forbrukere kan teknologien drives i en enda mer bærekraftig retning.