Norge og verden er lammet av koronakrisen. Mange er smittet eller sitter i karantene. Barn er hjemme fra skole og barnehage og foreldrene har hjemmekontor med dem. Mange virksomheter er pålagt å stenge, og de som er åpne sitter igjen uten ordre og oppdrag. Hotell og reiseliv trekkes ofte fram, men ingen bedrifter upåvirket av krisen, heller ikke solenergibransjen i Norge. Hvordan koronakrisen rammer solenergibransjen er tema for denne episoden av Solenergiklyngens podcast, med solenergigründer Carl Christian Strømberg i Solcellespesialisten.

Profitten var borte allerede før koronakrisen

De som installerer solcellepaneler i Norge rammes på ulike fronter. Den første hendelsen er endringer i valutakursen. Den norske krona har svekket seg mot både dollar og euro. Denne utviklingen var i gang også før skoler og barnehager ble stengt i Norge, men fikk en ytterligere knekk da krisetiltakene kom til landet. En stund kostet en euro over 13 kroner, og var på det høyeste nivået noen sinne. Dette får flere følger for bransjen. For det første har paneler i Norge blitt dyrere siden 2017, på tross av at panelkostnadene egentlig har blitt stadig billigere. Og når kronekursen nå er nede, betyr det at prosjekter som er solgt tidligere men settes i gang nå, kan være tapsprosjekt. For det andre har det nærmest vært en naturlov at prisene på paneler har gått gradvis nedover. Dette har ført til at ingen har hatt mer enn akkurat nødvendig av paneler på lager. Når det da blir leveringsutfordringer grunnet stengte fabrikker og økte priser påvirkes bedriftens økonomi i enda mer negativ retning.

Stengte fabrikker i Kina

I solenergimiljøet fikk det oppmerksomhet at kinesiske fabrikker som produserer solcellepaneler ble stengt i januar i år, som følge av virusspredningen. I tillegg kom kinesisk nyttår, som er en viktig høytid i Kina. Det førte til at paneler var vanskelig å få tak i i en periode, og spesielt aktører som var avhengige av én leverandør kunne slite. Det var også en liten prisoppgang i markedet som følge av det utfordrende leveransesituasjonen. Nå er likevel dekinesiske fabrikkene i stor grad i gang igjen, og utfordringene merkes nå tydeligere på etterspørselen i nedstengte markeder i Vesten. Samtidig er det fabrikker andre steder i verden som nå opplever stengning og dette påvirker fortsatt markedet.

Markedsvikt

Norge opplever nå den største ledigheten siden andre verdenskrig. Svært mange er permitterte fra jobbene sine, selv om det er i bedrifter som før krisen ble ansett som trygge og solide. Å installere solcellepaneler på taket vil for mange være prosjekter drevet fram av tro på framtida. Med mange ledige, og krisestemning, er det ikke rart at Solcellespesialisten kan melde om en 80 % nedgang av ordre fra privatboligmarkedet, når man ser uke for uke før og etter at skoler og barnehager ble stengt. Fortsatt er det prosjekter fra næringsliv og det offentlige. Man må forvente at også nye prosjekter fra næringslivet kan gå videre ned, dersom ikke insentivpakker legger opp til at privat næringsliv får støtte til solenergi på taket. Det offentlige kan og bør gå foran i å etterspørre solcelleanlegg på egne bygg. Dette vil kunne utløse lønnsomme prosjekter på det offentliges egne bygg. Men også prosjekter med marginal lønnsomhet vil kunne gi mye ny fornybar energi, og samtidig effektivt gi aktivitet for pengene.

Permitteringer og likviditetsutfordringer

Solcellespesialisten har solid økonomi, og kan stå i disse utfordringene, i alle fall på kort sikt. Andre solcelleinstallatører har permittert sine ansatte. Andre igjen har reduserte arbeidsoppgaver, men har også redusert bemanning på grunn av stengte barnehager, og utenlandske arbeidere som befinner seg i hjemlandet. Utfordringene vil nok bare øke i ukene som kommer, når avtaler inngått før krisen er ferdigstilt og ordrebøkene er tomme.

Krisen gir mulighet til å satse på solenergi

I tillegg til koronakrisen har solcellemarkedet i Norge andre utfordringer. Enova har planlagt å redusere støttesatsene. Endringene kan virke relativt små, men siden markedet for solenergi ikke er veletablert og endringen har en vesentlig psykologisk og lønnsomhets effekt påvirker den markedet i negativ retning. Videre er innholdet i høringen NVE har kommet med om endringer i nett-tariffene en ytterligere svekkelse av lønnsomheten for solenergi. Usikkerhet vil derfor kunne prege investeringsbeslutningene til en rekke potensielle solenergikunder. Situasjonen vi er i er nå en mulighet for å øke støtte og insentiver til solenergibransjen – både for å redde de bedriftene som nå står i en vanskelig situasjon, men også for å bygge større og mer solide bedrifter for framtida, slik at de ikke bare kan beholde sine ansatte, men også rekruttere flere nye til arbeid i det grønne skiftet i tiden som kommer.

 Hør podcasten med Carl Christian Strømberg, og abonner på podcasten gjennom Spotify, eller podcast fra Apple eller Google.