Solenergiklyngen arrangerte i dag frokostwebinar sammen med  Huseierne, NBBL, OBOS, Naturvernforbundet, ZERO, Bellona, WWF, Norsk elbilforening, NAF, Nelfo, Novap, Byggevareindustrien, Elektroforeningen og Norsk Solenergiforening.

Ønsker du å se opptaket, sjekk det ut her!

Presentasjonene er tilgjengelig for nedlasting

Ny nettleie er ute på høring, men oppfyller forslaget hensikten med mer effektiv utnyttelse av nettet? Sentrale forbrukerorganisasjoner, miljøorganisasjoner og næringsorganisasjoner har funnet sammen og sett på konsekvensene av forslaget. Sammen arrangerte de et frokostwebinar med fokus på: Hva skal til for at nettet utnyttes mer effektivt, forbrukere forstår utformingen og nasjonale målsetninger om energieffektivisering kan nås?

 

Enig om målsetning, men verktøykassen må promotere energieffektivisering og distribuert energiproduksjon

 

Målsetningen med arbeidet med ny nettleie er å få til en mer effektiv utnyttelse av nettet som er rustet for fremtidens utfordringer.

Vi er mange som mener at det er nyttig med en ny tariff, så spørsmålet er hvilken modell som faktisk gir effekt. Vi er usikre på om forslagene fra RME gir disse effektene, sa Rolf Iver Hagemoen i Norsk varmepumpeforening

Audun Randen Johnson fra Naturvernforbundet pekte på betydningen av en effektiv nettutnyttelse også er positivt for naturen, det vil føre til mindre utbygging og slik sikre en høyere bevaring av sårbar natur. Samtidig er det viktig at målsetningene i Granavolderklæringen om å spare 10TWh i bygg oppfylles og det må produseres mer distribuert energi. For Naturvernforbundet er det viktig at en endring i nettleien må stimulere til at flere energitiltak gjennomføres.

Hvordan kan forbrukere endre sin atferd?

Andreas Strømsheim-Aamodt i Nelfo hadde en interessant gjennomgang og viste at hver enkelt husholdnings effekttopper ikke nødvendigvis kommer samtidig med effekttoppene i nettet totalt.

Ved å se på 1000 husholdninger viste han hvordan en time-of-use modell vil kunne kutte det samlede forbruket mer enn de forslagene RME har på bordet. Med andre ord er prissignalene som gis forbrukeren viktig.

Linda Öberg fra Huseierne fortsatte langs samme spor

– Sitter vi igjen med en nettleie som stort sett er faste kostnader, og gir veldig lite insentiver for vanlige forbrukere. Dette er komplisert, og sluttkundene trenger informasjon om hvordan de kan bidra, ikke komplekse modeller som vanlige kunder ikke har forutsetning for å forstå. NVE sitt forslag ivaretar verken kundene eller klimamålene, påpekte hun.

Å gi riktige prissignal er viktig for å få til en endret total effektbelastning. Knut Olav Bakkene i Glitre Energi Nett beskrev deres modell for smart nettleie hvor det er en redusert nettleie mellom 22 og 06. Han påpekte at å endre forbruket krever større økonomiske insentiver. Nettleien er ikke stor nok, men det hjelper med enkle budskap i tillegg, som «Lad elbilen om natta». Flere må si det samme, enkle budskapet.

Tiltak for energi- og effekteffektivisering motarbeides

Huseierne påpekte at forslaget slik det foreligger nå ble beskrevet som en hån mot de som har gjennomført enøktiltak. De har gjort som de har blitt oppfordret til og så vil de nå få noe som kan utfordre lønnsomheten for de tiltakene de har gjennomført.

Nils Hagness fra Obos pekte på et annet aspekt rundt enøktiltak med hvordan beboere i borettslag ikke har den samme muligheten til å påvirke sitt forbruk som eneboliger. I et eksempel han dro frem ville nettleien øke med over 200% for beboerne.

Han presiserte at for ladeanlegg for elbiler er det avgjørende at prissignalet er det riktige for å få glattet ut effektkurven. De prissignaler som nå foreslås vil gjøre at man ikke har insentiv for å lade når det er ledig kapasitet i strømnettet. Slik vil effekteffektiviserende tiltak motarbeides og utnyttelsen av nettet blir dårligere.

Flere hensyn å ta – politiske tilbakemeldinger

Barbro Renland Nordby fra Solenergiklyngen gav politikerne mulighet til å kommentere på de innlegg de hadde høtr. Politikerne var alle tydelige på at det var flere hensyn å ta.

Liv Kari Eskeland fra Høyre pekte på at det er viktig å holde kostnadene for nettet nede og derfor viktig å få til gode løsninger. Samtidig er det forskjeller med hvilke utfordringer det er i ulike deler av landet. Hun oppfordret om å komme med innspill som viste en vei frem og så frem til resultater av ulike piloter som eksempelvis Glitres prosjekt.

Ruth Grung fra Ap fremhevet at det var viktig å redusere utgiftene til nett framover. Det er veldig krevende i dag f.eks. for borettslag å legge opp til lading for elbil.

SVs Lars Haltbrekken holdt frem at de i utgangspunktet er positiv til «rushtidsavgift» i nettet for å redusere utbygging av nettet, av naturhensyn og økonomiske hensyn. Han sa også at det

ikke kan gjøres det mindre lønnsomt å satse på enøk framover, når vi vet at det er det viktigste klimatiltaket. Når det kommer til egenprodusert strøm er det vanskelig å fremme en positiv virkning gjennom nettleien, men vi må i alle fall ikke gjør det vanskeligere.

Hva er veien videre?

Uansett hvilken nettleiemodell som velges vil inntektsrammen for nettselskapene være lik. Det er med andre ord snakk om hvordan verktøykassen utformes som vil bety noe for hvor effektivt vi utnytter nettet. Hvordan kan vi få utsatt investeringene?

– «Vi vil spille inn forslag som svare på dette. Det skal være «superenkelt», med et moderat fastledd, og et variabelt energiledd gjennom året. Med pilotprosjekter kan man finne stadig bedre løsninger, som f.eks. Glitre og Hafslund har testet ut. Det er viktig med forutsigbarhet for kunder, leverandører, og de som skal levere smarte løsninger for styring av laster, oppsummerte Rolf Iver på vegne av arrangørene.