European Green Deal er EUs grønne vekststrategi og beskriver EU´s helhetlige tilnærming i klima og miljøpolitikken.

Green Deal går på tvers av alle politikkområder og skal ivareta bærekraftsperspektivet i all videre politikkutforming i EU, inkludert i revisjonen av eksisterende regelverk. Hovedmålet for Green Deal er et klimanøytralt Europa innen 2050, herunder å sikre en mer bærekraftig og sirkulær økonomisk utvikling med mindre forurensning og klimagassutslipp, bedre helse, økt livskvalitet og flere arbeidsplasser.

Lett forenklet kan man dele inn Green Deal i 3 hovedkategorier

  1. Energiomstilling og elektrifisering.  Strømproduksjonen skal bli grønn, og tas i bruk i sektorer hvor olje og gass tidligere har dominert.
  2. Industri og sirkulærøkonomi. Den europeiske industrien skal kutte i utslippene og bli mer effektive. Det skal også legges opp til sirkulære forretningsmodeller
  3. Biologisk mangfold og matproduksjon. Landbruket skal bli mer klima og miljøvennlig, og arealbruken skal ta mer hensyn til naturen.

Klimalov og grenseskatt for karbon

Men et klimanøytralt Europa innen 2050 er ikke bare en politisk målsetning, det lovfestes også gjennom den såkalte klimaloven som ble lansert tidligere i år. EUs institusjoner og medlemsstater er i fellesskap forpliktet av klimaloven til å følge de tiltakene og lovendringene som medfølger Green Deal, dette vil mest sannsynlig også bli en del av EØS-avtalen på sikt. Et annet forslag som ligger på bordet i forbindelse med Green Deal er den såkalte grenseskatten for karbon, som skal motvirke karbonlekkasje ved at det legges en CO2 pris på import av visse varer fra land utenfor EU. Mekanismen er i første omgang tenkt rettet mot utvalgte sektorer som stål, aluminium og sement, men kan utvides til å gjelde flere sektorer på sikt, noe som vil  påvirke norske aktører som importerer varer fra land som Kina og USA som har lavere krav til klimagassutslipp i sin produksjon.

Sektorvis omstilling

EUs medlemsland skal oppdatere sine nasjonale energi og klimaplaner i 2023, med mål om å redusere utslippene med 50-55 % innen 2030, dette har også Norge forpliktet seg til gjennom EØS-avtalen. Innenfor energifeltet gjelder dette blant annet avkarbonisering av gassektoren med mål om smart integrasjon på tvers av sektorer, forbedret energieffektivitet og økodesign av produkter, økt forbrukermakt og økt grensekryssende samarbeid for bedre tilgang på rene energikilder.

Gjennom den nye industristrategien, kommer det frem at hydrogen er et av hovedsatsningsområdene innen energi fremover. EU legger frem en egen hydrogenstrategi 8. juli, og etter lekkasjene å dømme er det store ambisjoner fra EU siden hva angår hydrogen som energibærer, spesielt knyttet til transportsektoren. Andre viktige områder innen energifeltet er offshore vind hvor det også forventes en egen strategi i løpet av det neste året, samt batterier.

Green Deal og norske aktører

Norge er tett knyttet til EUs klimapolitikk gjennom avtaler knyttet til klimamålene for 2030 som ble tatt inn i EØS-avtalen i fjor. En skjerping av EUs klimamål betyr derfor en skjerping også for Norge. Men dette handler ikke bare om regelverk, også eksporten spiller inn, og over 60 % av norsk fastlandseksport gikk til EU-land i fjor. Det er ingen tvil om at det europeiske markedet vil endre seg i takt med EU-ambisjonene, og at produkter og tjenester med lave utslipp og avtrykk vil vinne frem.