Det er krisestemning i Ålesund på nettkonferansen, skrev Europower. Ordet krise brukes allerede i oppstart av Åslaug Haga, adm. Direktør i Fornybar Norge til en samlet nettbransje. Hun etterlyser tydeligere krav politisk for å øke nettbransjens takt.

Vi er det røde flagget hos selskapene våre, sier Atle Isaksen, Viseadministrerande direktør i Linja AS. Regulering virker og her har det ikke virket når investeringene ikke har økt men gått nedover siste årene, fortsetter han.

Elisabeth V. Vardheim, Konserndirektør for nett i Statnett forsikrer om at de jobber raskt og løsningen ligger i områdeplanene. Hun etterlyser mer kraftproduksjon – og jeg tenker i mitt stille sinn at vi har en gjeng med kraftutbyggere med store gryteklare prosjekter. Disse aktørene får ikke svar på DF fra Statnett og fra det lokale nettselskapet på måneder, og da får de ikke tildelt en saksbehanlder hos NVE og kommer ikke engang inn i køen for konsesjonsbehandling. Er det rart ting tar tid når man ikke klarer å tenke samtidighet og dermed jobbe effektivt?

Kristin Aadland, Konserndirektør i BKK viser selvinnsikt på vegne av nettbransjen og sier fra scenen at det er ikke alltid er lett å være leverandør og at nettbransjen må ta på joggeskoene og løpe fortere…..og spise elefanten i biter ved å lage kortsiktige planer i tillegg til de langsiktige.

Selv reguleringsmyndighetene ved seksjonsleder Torfinn Jonassen er denne dagen i det gode hjørnet og sier at sluttbruker fleksibilitet er et kinderegg. Og han nevner ikke at solkraft kunder er ‘gratispassasjerer’ med et ord fordi den myten har undertegnede lagt død i innlegget rett før.

Det brenner på dass overalt og det brenner samtidig, sier Jens Roald Betsi, Daglig leder i Barents Nett AS. Han legger til at når Solenergiklyngen i innlegget rett før sa ‘jeg skal ta livet av myten om at solkraftkunden er gratispassasjer’, så ble han først redd, men legger samtidig til at det er bra at solbransjen driver nettselskapene til utvikling enten de vil eller ikke.

Så i dette rommet har de skjønt alvoret og det må jobbes mer effektivt. Jeg spør meg selv da hvor er de som bremser når de ikke sitter i dette rommet hvor en samlet nettbransje er? Hvorfor tar ting så lang tid, og hvorfor er man mer opptatt av å kontrollere og avgrense solkraftutbyggingen i Norge enn å tilrettelgge?

Vi har laget nye kunnskapsunderlag denne høsten med blant annet denne rapporten. Den viser at vi når ikke 8 TWh solkraft i 2030 med mindre man endrer dagens mange rammebetingelser som påvirker investeringsviljen og takten i utbyggingen, og jeg nevner i fleng konsesjonsprosessen, energimerkeordningen, byggteknisk forskrift, Enova støtten og skattespøkelset som nå ligger på lur.

Så ja kriseforståelsen er tilstede i Ålesund denne dagen, og man skulle jo da tro ting skulle gått fortere. Man etterlyser proaktivitet for å gå mot et nulluslippssamfunn, og at reguleringen i dag ikke tilrettelegger for dette.

Øivind Askvik, Konserndirektør og daglig leder, Lede AS avslutter sitt innlegg med at nettselskaper trenger fleksibilitet for å innovere og at strømnettet er i sterk endring, før han minner om at kostnadsnormen ble innført i 2007 et år før iPhone ble innført i Norge og to år før første Tesla kom til Norge. Så det er på tide med en grundig rehabilitering av regelverket for utbygging av nett og kraft i Norge, tenker jeg.

Fra nettkonferansen i Ålesund 5. desember 2023, Trine Kopstad Berentsen, adm. direktør i Solenergiklyngen.

KMD og OED har sendt ut på høring forslag om endringer i prosessen for bakkemontert solkraft. Departementene foreslår endringer i energiloven og pbl. som gjelder for prosess for etablering av konsesjonspliktige solkraftanlegg på bakken. Dette følger opp regjeringens vedtak om hvordan disse kan inkluderes i pbl. Det følger samme mønster som nylig ble vedtatt for vindkraft anlegg. Hovedformålet er å styrke kommunens rolle.

Vi tenker at det er bra med avklaringer for bakkemontert solkraft og at ved første øyekast ser det ut som et viktig grep for å få bygget ut flere TWh solkraft på bakke med lav konfliktgrad. Det vil sikre lokal forankring og gode lokale prosesser med kommunen som plan myndighet, noe som er positivt.

Det som dog er viktig å understreke er at at det legges opp til samordnet prosess mellom planprosess og konsesjonsprosess, og at det bør være hovedregelen. For mindre kommuner med lav kompetanse og kapasitet bør NVE som konsesjonsmyndighet organisere både plan- og konsesjonsprosess. Samordning med nettilknytning og DF fra Statnett er avgjørende for en smidig prosess. Samtidighet for planprosess og konsesjonsprosess for å unngå at ting stopper opp er noe vi må passe på.

På den andre siden kan dette i verste fall bety at søknadsprosessen blir mer tungvint og kostbar, og at det vil ta lengre tid å realisere prosjekter og bygge ut solkraft som Norge sårt trenger før 2030. For fremoverlente kommuner kan dette bøtes på ved at de tilrettelegger med omregulerte arealer på forhånd. Disse kommunene vil ha en fordel dersom de ønsker solkraftverk i bygda.

Det vi savner her er at regjeringen ikke samtidig legger frem forslag om unntak for konsesjonskrav for mindre anlegg på f. eks. under 10 MW og for gråarealer. Dette bør ha et fast track raskt.

Alt i alt er vi positive og vil sette oss godt inn i prosessen og gi et gjennomarbeidet innspill til høringen som har frist i slutten av januar. Vi ser frem til at regjeringen kommer med en helhetlig pakke for å realisere 8 TWh solkraft innen 2030.

Europower har omtalt saken her

Du kan lese forlag til høringen og saksdokumenter her

Foto: European Energy