Hva er solenergi?

Energien fra sola kan utnyttes på flere måter, enten ved direkte innstråling, eller ved omdanning til varme eller strøm ved hjelp av solfangere eller solceller.

Solenergi har potensial til å bli verdens framtidige hovedenergikilde, og kan fanges inn direkte der den skal anvendes. Norge har en solinnstråling på en horisontal flate på 700–1 000 kWh per kvadratmeter
per år, mens en ny energieffektiv bolig i dag kan ha et samlet energibehov på 65–100 kWh per kvadratmeter boareal per år. Teknologien er allerede moden til å dekke store deler av et byggs energibehov.

Solfangere produserer varme

Solceller produserer elektrisitet

Bilde til venstre: Plane solfangere plassert på vegg i sameiet på Bjørnveien 119 i Oslo. Bilde i midten: Oseana kulturhus i Os kommune utenfor Bergen er dekket avbygningsintegrerte solceller. Bilde til høyre: Bolig i Oslo med plane solfangere som leverer varme

Hvorfor solenergi?

Varme fra solfangere

Et solvarmeanlegg består av solfanger, lagertank og styringssystem med pumpe. I solfangeren blir strålingsenergi fra sola omdannet til varme i luft eller væske som fyller solfangeren. Varmen lagres oftest i en tank, før det varmer tappevann eller rom.

Det finnes to ulike typer solfangere: Plane solfangere og vakuum- solfangere. Den mest brukte løsningen i bygninger har til nå vært plane solfangere, men etter hvert har vakuumrør-solfangere fått en større  andel av markedet. Det er også ulike løsninger for resten av varmesystemet.

Solfangere kan integreres i bygningsfasaden, og slik erstatte andre bygningsmaterialer, eller de kan plasseres utenpå tak, vegger eller på mark. Det er best solforhold dersom solfangerne rettes mot syd.

Strøm fra solceller

Dagens solceller omdanner effektivt .solstråler til strøm. Solceller er nå billigere enn strøm fra fossile energikilder mange steder i verden. Også i Norge kan prisen på strøm fra solcellepanel konkurrere med å kjøpe strøm fra nettet når man ser på hele levetiden til solcellepanelet.

Tradisjonelt har vi i Norge brukt solceller på hytter og fyrtårn, men i dag er solceller også blitt vanligere for næringsbygg og privatbygg, tilkoblet det elektriske nettet. Eieren kan da selge strøm til strømleverandøren i perioder hvor det produseres mer elektrisitet enn bygget trenger. Solceller er helt sentrale i null- og plussenergibygg.

Det finnes to hovedgrupper av solceller på markedet i dag; krystallinsk silisium og tynnfilm. Nesten 90 % av solcellene som selges er krystallinsk silisium med høy effektivitet. Tynnfilm har litt lavere effektivitet, men er til gjengjeld rimeligere enn silisiumsolcellene. Et solcelleanlegg er satt sammen av flere solcellepaneler. Et solcellepanel er igjen satt sammen av flere solceller.

Solceller kan benyttes direkte på bygg, i større solcelleparker for elektrisitetsproduksjon eller som strømkilde der det ikke er el-nett. Etter at solcellene er installert er det svært lite driftskostnader og vedlikehold.

Solenergi og miljø

Solenergisystemer, både solceller og solfangere, slipper ikke ut CO2 i løpet av driftsårene. Selv om indirekte utslipp av CO2 skjer under andre faser av livssyklusen, er disse betydelig lavere enn de utslippene som unngås. Solenergi innebærer ikke noen andre forurensende utslipp eller annen type miljømessige sikkerhetsproblemer.
Produksjonen av solceller bruker energi, spesielt for å omdanne silisium i solceller. Det tar mindre enn to år før solcellene har produsert like mye energi som de trengte i produksjonen, avhengig av anleggsytelse og produksjonssted av solceller. Et solcelleanlegg produserer gjerne strøm i minst 30 år. Mange av solcelleanleggene på norske fyrtårn har vært i bruk siden 1980-tallet og fungerer godt fremdeles.
Flere av de største solcelleprodusenter er medlemmer av organisasjoner som PV Cycle, som jobber for å resirkulere solcellepaneler.

Solinnstrålingen i Norge

Norge har en solinnstråling på en horisontal flate på 700–1 000 kWh per kvadratmeter per år. Områdene med høyest solinnstråling finner en på Sør- og Østlandet. Solinnstrålingen i disse områdene er på nivå med sentrale områder i Tyskland, hvor de bruker svært mye solenergi.

Solinnstrålingen i Norge varierer mye gjennom året. Den høyeste innstrålingen opplever vi fra mai til juli, og lavest innstråling i desember og januar. Ved å optimalisere helningsvinkelen til et solcelle- eller solfangeranlegg kan vi oppnå at solenergien vil gi et betydelig bidrag i månedene fra mars til oktober.

Lokale forhold knyttet til skydekke og skjerming fra fjell, åser, vegetasjon eller bygninger spiller også inn på hvor gode solressursene er for ulike områder.

For solceller er det en fordel med det kalde klimaet i Norge, siden solcellene er mer effektive når de er kalde. Det kan derfor være høy produksjon av solenergi på en kald dag i mars.