Større hensyn til estetikk, design og muligheter for fargevalg kan bidra til økt bruk av solcellepanel i bygg.
Tekst: Lill-Torunn Kilde
– Når anleggene legges på fasaden blir estetiske hensyn viktigere. Dette inkludere hvordan solcellene er integrert i fasaden, samt de visuelle egenskapene som lyshet og farge, sier seniorrådgiver Tore Kolås i SINTEF Industri, og foredragsholder under Norwegian Solar Cell Conference i Son.
I Norge ligger de fleste solcelleanleggene foreløpig på takene. Med økt bruk av solcelleanlegg som integrerte fasader på bygg, stilles det høyere krav til utformingen. Dette kan også åpne opp for nye markeder.
– Det er fullt mulig å lage solcelleanlegg i hvilken som helst farge man møtte ønske. Jeg tror det vil være et stort marked for slike anlegg etterhvert som bygningsintegrert PV blir mer vanlig. Alle bygninger kan ikke være svarte eller mørkeblå, sier Kolås.
Europeisk teknologi
Teknologien for fargede solcelleanlegg er tilgjengelig i dag. Foreløpig er det Sveits og Nederland som har tatt lederrollen i utviklingen.
– Et firma i Sveits har utviklet en teknologi som gjør det mulig å lage helt hvite solceller. En annen interessant teknologi er solceller som er delvis transparente, med eller uten fargeskjær. Disse gjør det mulig å benytte solceller i fasadeareal samtidig som man slipper gjennom naturlig dagslys, forklarer Kolås.
Reduserer effektiviteten
Hvilke begrensninger har disse anleggene når vi begynner å gi dem ulike farger?
– Introduksjon av farge reduserer effektiviteten til anlegget. Men kanskje ikke så mye som man skulle tro. Sollyset inneholder mye energi i det nærinfrarøde området. Denne usynlige solstrålingen kan utnyttes av solceller. Dermed kan det synlige lyset reflekteres slik at vi kan få en helt hvit solcelle som likevel produserer omtrent halvparten av strømmen man får fra en svart solcelle, sier Kolås.
Utviklet palett for byen
Ved NTNU i Trondheim har man tatt farger og arkitektur til et nytt nivå. Professor Barbara Szybinska Matusiak ved fakultet for arkitektur og design leder Lys- og fargesenter ved NTNU. Her forsker man blant annet på hvordan lys og overflatestruktur påvirker fargeopplevelsen i byene. Trondheim kommune har kartlagt fargene som brukes på byggene i bysentrum.
– Man fant at det var mange fargesterke bygg i den gamle delen av byen, mens farger i nye bygg ligger innenfor en gråskala med fargesterke farger brukt sporadisk til dekorasjon, forklarer Matusiak.
Farger + sort
I samarbeid med Trondheim kommune laget NTNUs Lys- og fargesenter en fargeveileder for kommunen, og kom på den måten fram til byens fargepalett.
– Det er jo ønskelig at byens uttrykk også kommer gjennom i de nye byggene, slik at det ikke blir så mye grått og sort. Men når man bruker solceller ser vi at sort er mest effektivt, så da har vi et lite problem. Derfor bør vi tenke design og farger slik at man kan bruke de rette fargene, men også sikre gode forhold for solenergi med bruk av sort på godt definerte deler av bygget. Eller også utvikle en solcellepalett som harmoniserer med byens farger. En annen type design kan for eksempel være bruk av pikselering, der en fasade har flere farger, som også inkluderer sort, sier Matusiak.
BIPV innovasjonsgruppe
Bygningsintegrerte solceller (BIPV) er også et av satsingsområdene i Solenergiklyngen, dert en egen BIPV-innovasjonsgruppe møtes jevnlig.
Gruppen har ulike temaer på dagsord, fra utfordringer som hvilke standarder gjelder, til innovasjon og nye prosjektmuligheter. Gruppen ledes av kjernepartner IFE ved Josefine Selj i samarbeid med Asplan Viaks Peter Bernhard.
Norwegian Solar Cell Conference 2018 i Son var et to-dagers seminar arrangert av IFE, NMBU, NTNU, SINTEF, Universitetet i Agder og Universitetet i Oslo, i samarbeid med Research Centre for Sustainable Solar Cell Technology. Seminaret omhandlet det nyeste innen forskning, teknologi og industriell utvikling.
