NVEs tall som ble sluppet i dag viser at det i løpet av 2020 ble installert rundt 40 MW med ny solkraft i Norge. Det er en nedgang på drøyt 20 % fra året før. Det betyr at selv om det har vært betydelig aktivitet i også i 2020, så er det første gang bransjen opplever en nedgang.

–Sol kan spille en mye større rolle i den norske kraftmiksen enn den gjør i dag. Med sterkere virkemidler kan vi snu den negative trenden i 2020 slik at solenergi blir en driver for mer fornybar energi, og grønne arbeidsplasser, sier Trine Kopstad Berentsen.

Ubrukt potensial

I Veikart for Norsk solbransje mot 2030, som nylig ble lansert av Solenergiklyngen sammen med forskningssenteret FME SUSOLTECH, vises det til et teknisk potensiale for solkraftverk i bygg på mellom 30 og 50 TWh. Dette alene vil kunne dekke hele NVEs forventede strømforbruk i private husholdninger i Norge i 2030 (39 TWh).

– Vi har et enormt potensial, og solkraft passer godt inn i den norske strømmiksen. Vi så for eksempel at det var over gjennomsnittlig høy solkraftproduksjon i kuldeperioden vi hadde vi vinter, sier Berentsen.
Hun mener derfor at økt utbygging av solkraft kan bidra til å redusere høye kraftpriser også på vinteren.

– Vi er derfor glade for at NVE legger til grunn at solkraft vil bli en viktig brikke for å dekke det økte strømbehovet. Dette vil raskt gi økt tilgang til fornybar kraft fra for eksempel tak og vegger på bygg, uten å bygge ned urørt natur. Dette vil også være med på å sikre at kraftprisene ikke blir så høye at hele elektrifiseringen bremser eller stopper opp, sier Trine Kopstad Berentsen.

Utvikling av installert effekt for solkraft i Norge. Kilde: NVE, Multiconsult, SSB og Elhub

Utvikling av installert effekt for solkraft i Norge. Kilde: NVE, Multiconsult, SSB og Elhub

Behov for nasjonal strategi

Bjørn Thorud, seniorrådgiver i Multiconsult og styremedlem i Solenergiklyngen etterlyser et nasjonalt kunnskapsløft og en nasjonal plan for solenergi og dens rolle i den norske kraftmiksen.

– I det daglige møter vi på en rekke hindringer som enten skyldes mangel på kunnskap eller barrierer i lovverket. Lovverket er gammeldags og utformet for en situasjon med store vannkraftverk og det trenger en tilpasning til dagens teknologiske virkelighet. Produksjon av solkraft på et tak er noe ganske annet enn et vannkraftverk, og dette må regelverket ta høyde for, sier Thorud.

Han legger også til at de samme barrierene hindrer økt bruk av batterier og smart energistyring som er teknologier som på sikt kan bidra til å holde nettleia på et lavt nivå.

– Solenergiklyngen bidrar gjerne med økt kompetanse om solkraft, og vi håper at myndighetene er interesserte i å lære mer om solkraft, slik at vi sammen kan finne gode løsninger for solkraftens rolle i den norske energimiksen, sier Trine Kopstad Berentsen.

Teknologien er klar

Fordi målene i både regionale og nasjonale klimaplaner skal nås innen 2030 (ikke 2040), må elektrifiseringen i stor grad skje før 2030, mener hun.

– Vår bekymring er at vi vil komme i en underskuddssituasjon i Norge allerede før 2030, dersom vi ikke raskt sørger for utbygging av mer fornybar kraft. Lønnsomheten for solkraft bedrer seg dessuten hele tiden og den kan spille en viktig rolle, fordi den kan rulles ut her og nå, sier Kopstad Berentsen.

Fakta

Den planlagte elektrifiseringen av samfunnet gjør at Norge står ovenfor en enorm økning i behovet for elektrisitet. Innen 2040 antar NVE at vi vil få et økt behov for kraftproduksjon på over 25 TWh, mens Statnett antar at økningen vil være på minst 30 – 50 TWh . Wattsight antar at forbruket i Norge kan øke med 30 TWh allerede innen 2030. Uansett hvilken analyse man lener seg på er dette enorme tall.

Les NVEs pressemelding.