Tekst og foto: Lill-Torunn Kilde
Et samlet politikerpanel på Arendalsuka lovte å gjøre det enklere å dele strøm mellom næringsbygg, når Energimeldingen skal behandles til høsten. De ønsket også bransjen velkommen til å bidra til en nasjonal strategi for solenergi.
Politikerne fra SV, Senterpartiet, Høyre og MDG viste fram den grønne siden av racketen under seminaret «Sol til folket!» på Arendalsuka tirsdag, da problemet med deling av strøm mellom næringsbygg ble adressert. Spørsmålet var ett av flere som politikerne måtte svare konkret på, da de deltok i politikerdebatten arrangert av Solenergiklyngen, Skift og Multiconsult.
Konfliktfri kraft på næringsbygg
I dag er det en utfordring å kunne dele egenprodusert strøm mellom næringsbygg som ikke har samme gårds- og bruksnummer eller organisasjonsnummer. Regelverket legger også hindringer i veien for å bygge store nok anlegg til å få økonomi i det. Resultatet blir ofte at de gode anleggene ikke blir bygget, eller man bygger mye mindre anlegg enn det som er optimalt. Et gammeldags regelverk tilpasset vannkraften stikker kjepper i hjulet for områdeutvikling, smart energistyring og lokal forsyningssikkerhet. Etter stemningen å dømme fra Arendalsuka, kan det hende det blir fart i sakene når Stortinget behandler Energimeldingen til høsten.
Vil ha en nasjonal strategi for sol
Solenergiklyngen har, siden «Veikart for norsk solbransje mot 2030» ble lagt fram i desember 2020, jobbet for at myndighetene og bransjen sammen må sette seg konkrete mål for utbygging av solkraft i Norge og utarbeide en nasjonal strategi. En handlingsplan bør vise hvordan vi skal sikre verdiskaping, sysselsetting, forskning og utvikling i norsk solkraftbransje. Moderator Heikki Eidsvoll Holmås fra Multiconsult ba politikerne gjøre rede for sine ambisjoner. Både SV, Sp, MDG og Høyre ønsket en nasjonal strategi for solkraft i Norge velkommen.
MDG og SV kunne i tillegg vise til at de har satt seg et konkret mål om å bygge 5 GWp i Norge innen 2030. Lene Westgaard-Halle fra Høyre kunne dessverre ikke love det samme.
– Jeg skulle ønske at regjeringen var mer ambisiøs, for vi kan bygge mer solenergi på bekostning av vindkraft. Sol er mye mindre kontroversielt og konfliktfullt, sa hun.
Sigbjørn Gjelsvik fra Senterpartiet kunne heller ikke love et konkret tall her og nå.
– Vi har stemt for en nasjonal plan tidligere, og når vi først utarbeider en plan bør den inneholde et tydelig mål, sa han.
Kari Elisabeth Kaski fra SV mente et konkret mål er helt nødvendig.
– Det er viktig å tallfeste innenfor all fornybar energi, fordi det forplikter virkemiddelapparatet og gir forutsigbarhet for næringen når vi skal bygge opp industri i Norge, sa hun.
Tja til Enovastøtte til forbrukerne
Hvert år betaler vi som privatpersoner over 400 millioner kroner inn til Enova via strømregningen. Hittil i år har vi bare fått tilbake 70 millioner kroner. Partiene som deltok var alle, utenom Høyre, enige om at pengene bør gå tilbake til forbrukerne. Med litt forbehold.
– Det må ikke være nøyaktig 400 millioner, men vi må øke Enovastøtten til sol, sa Gjelsvik.
– Det viktigste er å bruke pengene på tiltakene som kutter mest CO2, sa Westgaard-Halle.
Nye tariffer?
Den nye strukturen for strømpriser, som trer i kraft 1. januar 2022, ble også adressert.
Endringen medfører at en større andel av strømregningen er fast, og du selv kan påvirke den mindre gjennom å spare på strømmen og tenke ENØK. Lokal energiproduksjon som varmepumper og solceller blir litt mindre lønnsomt. Innføringen av denne nye nettleien vil redusere lønnsomheten på solceller på privattak med 10-15 øre kWh.
Heikki Eidsvoll Holmås spurte politikerne om de nå ville se på reglene en gang til, sammen med solenergibransjen. Her svarte SV, MDG og Sp ja, mens Høyre sa nei.
– Jeg synes den saken er vanskelig. Hvis vi skal holde på den linjen vi har med Enova, at sol er kommet over i kommersialiseringsfasen og kanskje ikke skal ha så mye støtte, så må vi ha insentiver som gjør at folk skal gidde å velge det. Derfor burde strømregningen vært sånn at den største delen kan du påvirke selv. Så den endringen i nettleien er jeg ikke overbegeistret over, men vi kommer ikke til å endre den, sa Westgaard-Halle.
Innføring av tidsfrister
Et siste punkt for politikerne å bryne seg på var det faktum at det tar kortere tid å faktisk bygge en solkraftpark enn det gjør å få svar på en søknad til nettselskapet, for å få vite om det finnes kapasitet i nettet eller ikke til å mate inn strøm. Her var alle enige om at dagens system var for dårlig.
– Vi har jo satt tidsfrister for vindkraft, så det er på tide å også sette slike frister for sol, sa Lene Westgaard-Halle fra Høyre.
