Kronikk av Trine Kopstad Berentsen, daglig leder Solenergiklyngen
Vi har en energiminister som ikke tar ordet solkraft i sin munn. I stedet satser han på å friste kommunene med utbygging av landbasert vindkraft, som om penger kan erstatte tap av natur.
For havvind satser regjeringen på å få ned konsesjonstiden, slik at vi kan få glede av vind fra havet før 2030. Første fase av Sørlige Nordsjø II vil være på 1500 MW, som kan forsyne 460 000 husstander med strøm.
Til sammenlikning har vi et potensial for bygging av solkraftanlegg på allerede eksisterende infrastruktur (som flate tak på næringsbygg) på 30-40 TWh, som kan forsyne hele landets private husholdninger med strøm*. Det eneste som kreves for å få det til er å fjerne regulatoriske hindringer som gjør at vi slipper å kaste strøm ut av vinduet. Når takene i en næringspark ikke får lov til å dele strøm mellom seg strupes kraftproduksjonen allerede før den er i gang. I stedet for å bygge ut 10 prosent av et takareal, kunne vi bygget ut 100 prosent. Med bedre rammebetingelser kan vi produsere 7 TWh med solstrøm innen 2030. Til en pris som kan konkurrere med både vannkraft og vindkraft.**
Men det er kanskje ikke spektakulært nok til å nevnes. For solkraftteknologien er her allerede. Den kan bygges ut her og nå, og tar ikke en meter urørt natur. Koblet med batterier ville vi ha strøm døgnet rundt. «Problemet» er bare at solkraftutrullingen ikke krever milliardinvesteringer eller subsidier fra det offentlige. Så da er den vel ikke verdt oppmerksomhet? Imens lider vi oss gjennom vårknipa med nær tomme vannmagasiner og høy strømpris.
Olje- og energiminister Aasland står fast på elektrifisering av sokkelen, uten at det skal gå ut over tilgangen på konkurransedyktig strøm til landbasert norsk industri. Hvor skal den strømmen komme fra?
Regjeringen viser på dagens pressekonferanse at de har null ambisjoner for solkraftutbygging, mens vi fortsetter å bygge landet. Tak for tak. I 2021 økte den totale kapasiteten på solkraftproduksjon i Norge med over 30 prosent. Mye tyder på at veksten i 2022 blir minst like sterk, viser tall fra NVE. Hvilke andre bransjer kan vise til 30 prosent økning i året? Og det til tross for at vi gjennom gammeldagse reguleringer må strupe solkraftanleggene på næringsbygg.
Andre steder – i et opplyst Europa – leser politikerne IEAs årlige rapporter og FNs siste delrapport, som peker på storstilt utbygging av solkraft som en av hovedløsningene på energi- og klimakrisen. Her hjemme på bjerget kan det likevel bli enda verre. RME har utarbeidet et forslag som er oversendt OED, der man går inn for å sette en grense på deling av strøm innenfor en eiendom til 500 kWp. Det er en oppkonstruert grense på linje med «tenk på et tall», og vi lurer på hvordan man har regnet seg fram til dette. Vi har så langt ikke sett noen dokumentasjon på at solkraften skaper et problem for nettselskapene.
Med den eventyrlige posisjonen solkraft er i ferd med å skaffe seg ute i verden, er det viktig for norsk næringsliv og arbeidsplasser at vi henger med i det grønne skiftet og bygger videre på den kompetansen vi har både innenfor sol på bygg, flytende solkraft og større bakkemonterte solkraftverk. Det er derfor merkelig at regjeringen ikke har sterkere fokus på å utvikle norske arbeidsplasser innen sol. Allerede i 2019 var solkraft Norges nest største eksportrettede fornybarnæring.
Hvis vi legger godviljen til får vi håpe valget av tidspunkt for meldingen (fredag før påskefri) ikke blir førende for ambisjonsnivået til regjeringen framover. Vi skal gjøre vårt for å minne dem på at norsk solkraft kan gi et bidrag til å tette både kraftunderskudd, lette investeringer i nett og senke strømprisene. Og løsningen ligger rett foran nesen på dem. Hvis de slipper solkraften fri.
*I «Veikart for norsk solbransje mot 2030» vises det et teknisk potensial for solkraftverk på eksisterende infrastruktur (bygg) i Norge på mellom 30 og 50 TWh. Dette alene vil kunne dekke hele NVEs forventede strømforbruk i private husholdninger i Norge i 2030 (39 TWh).
**«Oppdaterte anslag på kostnadene for ulike typer kraftproduksjon, viser at solkraft vil kunne konkurrere på pris med både vindkraft og vannkraft i 2030. Basert på utviklingen i andre land, teknologiutvikling og fallende kostnader er det grunnlag for at solkraft vil få en større rolle i Norge.»
Kilde: Stortingsmelding om verdiskapning fra norske energiressurser, juni 2021.
Foto: Solenergiklyngen/Kristin Svorte
