Av Trine Kopstad Berentsen, daglig leder Solenergiklyngen
Politikerne på Stortinget har bestemt seg for å sende både seg selv og norsk solkraftbransje ut på blåtur. Energi- og miljøkomiteen klarte ikke å få med seg de to regjeringspartiene på å sette et måltall for hvor mye solkraftproduksjon vi ønsker i Norge. Blir resten av vedtakene verdt noe da?
Arbeiderpartiet og Senterpartiet lovet oss det motsatte i sin egen regjeringsplattform. De lovet oss et mål, og de lovet oss en handlingsplan. I Hurdalsplattformen kan vi lese følgende: Regjeringen vil lage en samlet plan for norsk vannkraft, vindkraft, solkraft og andre energi- og infrastrukturutbygginger som krever konsesjon, og sette mål for hvor stor produksjonen av vindkraft til havs og solenergi skal være innen 2030.
Om de ikke ønsket å fremme et forslag om 8 TWh installert solkraft innen 2030, slik som komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti gjorde, så ville et annet ambisiøst måltall uansett gitt konkrete signaler til både bransje og investorer.
Men skal vi bare klage? Nei, før vi fortsetter med det skal vi takke for gode forslag om solkraft i Innst. 446 S (2021-2022). Vi har jobbet i mange år for at myndighetene skal gjennomgå regelverket som står i veien for ren solkraftproduksjon på næringsbygg, i områdeutbygginger og nabolag, som også vil bidra til å skape nye arbeidsplasser. Nå blir vi lovet en slik gjennomgang. Vi ser også fram til at plusskundeordningen utvides til flermannsboliger, leiligheter og næringsbygg. Takk- og på tide!
Men mangelen på et måltall bidrar til fortsatt usikkerhet i forhold til norsk deltakelse i den nødvendige grønne omstillingen, og satsning på norsk kompetanse og konkurransekraft innen solenergi. For mens EU setter klare mål i egen solstrategi, og vil bygge opp en europeisk solkraftindustri for å sikre både grønn omstilling, forsyningssikkerhet og industriarbeidsplasser, trekker norske politikere seg fra egne løfter kun syv måneder etter at blekket ble tørt.
Vi kan stå i en situasjon med kraftunderskudd allerede i 2026, og havvind kommer ikke før i 2030. Og i mellomtiden skal vi satse på hva? På gass?
Det er få dager siden SSB minnet oss på det dystre tallet 0,3 prosent, som viser nedgangen i Norges klimagassutslipp fra 2020-2021.
Hvis Norge skal få til en grønn omstilling, sikre oss mot et kraftunderskudd, samt beholde og skape nye grønne arbeidsplasser, er det nødvendig å sende et tydelig signal både til norsk solkraftbransje og investorer om at Norge har et seriøst mål å strekke seg etter, og at solkraft er en bransje å satse på. Uten et mål fra øverste hold blir det vanskeligere å utarbeide en handlingsplan, og uten en handlingsplan blir vedtak fort til uforpliktende løfter.
Men en blåtur kan jo være gøy, det. En overraskelsestur ut i det ukjente. Et viktig poeng for en vellykket blåtur er at deltakerne ikke på forhånd har kjennskap til bestemmelsesstedet. Det eneste man trenger å vite er om man skal ha på seg tøy for varmt, kaldt eller vått vær. Mitt råd til politikerne blir derfor; kle dere for all slags vær. For med klimaendringene kommer vi til å få både styrtregn og tørke, stormer, flom og oversvømmelser. God tur!
