Vi står foran en stor utbygging av solkraft i Norge. En fersk rapport viser at solkraft har et teknisk potensial til å bli større enn vannkraften. Men det må ikke skje på bekostning av menneskerettigheter.
Onsdag 14. september la EU-kommisjonen fram et forslag om å forby produkter som kan knyttes til tvangsarbeid. Millioner av mennesker lider under dette, over hele verden, på alle kontinenter.
Solenergibransjen i Norge er spesielt bekymret for forholdene i Kina, fordi verden har gjort Kina til sin fabrikk, som produserer mye av det vi omgir oss med innen datamaskiner, mobiltelefoner, biler, sykehusutstyr, våpen, energisystemer og hvitevarer.
Rapporten «In broad daylight», som ble lagt fram i begynnelsen av mai i fjor, viste at viktige ledd i den internasjonale verdikjeden for solenergi kan bidra til utnyttelse av mennesker og tvangsarbeid i Xinjiang-provinsen i Kina. Den muslimske minoritetsgruppen uigurer er spesielt utsatt.
I dag er Kinas andel i alle produksjonsstadiene av solcellepaneler (som polysilisium, ingots, wafere, celler og moduler) over 80 prosent, viser en rapport over solkraftens verdikjeder utgitt av det internasjonale energibyrået IEA. Kinas Xinjiang-provins står for 40 prosent av den globale polysilisiumproduksjonen (som brukes til å produsere solceller). Basert på produksjonskapasitet under bygging, vil Kinas andel av den globale produksjonen av polysilisium, ingots og wafere snart nå 95 prosent. Dette nivået av konsentrasjon i enhver global forsyningskjede vil representere en betydelig sårbarhet.
EU lanserte sin solenergistrategi 18.mai i år, der de setter seg et mål om å bygge ut 600 GW innen 2030. Europa ønsker å bli uavhengig av russisk gass og forbedre energisikkerheten i kjølvannet av krigen i Ukraina, og peker på at solkraft har det største potensialet til å bidra. Her i Norge viser Statnetts prognoser at Sør-Norge kan stå overfor et kraftunderskudd allerede i 2026. Her kan også solkraften bidra, med hele 66 TWh bare på bygg. Legger vi til bakkemonterte anlegg er tallet 199 TWh («Norsk solkraft 2022 – innenlands og eksport»).
Hvordan sikrer vi så det grønne skiftet – med solenergi som en sentral innsatsfaktor – uten å bidra til tvangsarbeid i Kina? Dette er ikke en utfordring som enkeltselskaper kan møte alene.
Solenergiklyngen, som bransjeforening for norsk solkraftindustri og næringsklynge i det nasjonale klyngeprogrammet, har utarbeidet etiske retningslinjer for våre partnere og
oppfordrer til bruk av ‘due diligence’ prosesser, sertifiseringer, standarder, etiske retningslinjer og dedikerte klausuler i leverandørkontrakter. Norske solkraftselskaper er også velkomne til å ta i bruk Solar Power Europes «Solar Sustainability Best Practices Benchmark». Denne ble publisert i mai 2021 for å undersøke sentrale ESG- utfordringer for solindustrien og for å samle beste praksis fra hele verdikjeden.
EU-kommisjonens forslag om å forby produkter knyttet til tvangsarbeid vil også medføre en stor satsning på å utvikle gode verktøy for å sikre bærekraftige verdikjeder både hos små og store selskaper. EUs taksonomikrav, og vår egen åpenhetslov, vil også bidra positivt i dette arbeidet.
Men dette er ikke nok. Derfor jobber Solenergiklyngen sammen med våre europeiske kolleger om å få verdikjeden for solkraft tilbake til Europa. Her har Norge industribedrifter og teknologi som vil være sentrale bidragsytere for å få dette på plass. Vi kan nevne REC Solar Norway, NorSun og Norwegian Crystals som gode representanter for bærekraftig produksjon. Disse bedriftene produserer innsatsfaktorer til solindustrien med verdens laveste karbonfotavtrykk. Norsk industri kan faktisk konkurrere med Kina, og vinner allerede anbudsrunder i land som setter bærekraft høyere enn pris.
Vi mener derfor det er på høy tid å gå sammen med den europeiske solkraftbransjen om å bringe industrien hjem, og sikre produksjonskapasitet som kan dekke en betydelig større andel av det europeiske markedet. Her og nå ligger et forslag til en IPCEI for PV (Important Project of Common European Interest) på næringsministerens bord. Målet med IPCEI for PV er å sørge for minst 20 GW bærekraftig og konkurransedyktig PV produksjon i Europa, med en oppskalering til minst 100 GW innen 2030. Det er industrien selv som står bak initiativet, med over 60 selskaper fra 14 EU/EØS-land, som koordineres av European Solar Manufacturing Council og er en del av European Solar Initiative. Vi ber næringsminister Jan Christian Vestre si ja til at Norge blir med i dette europeiske løftet for menneskerettighetene, åpenheten, sporbarheten, miljøet og de grønne arbeidsplassene.
Trine Kopstad Berentsen,
Administrerende direktør i Solenergiklyngen
