Det har vært en del bevegelse på politikkfronten i det siste. Denne uken ble det gjort flere vedtak på solkraft i Stortinget;
Stortinget ber regjeringen å:
- Vurdere et midlertidig eller tidsbegrenset fritak fra konsesjonsplikt for å etablere lavspenningsledninger til nabobygg for salg av kraft.
- Vurdere å fjerne fritaksgrensen på 500 kilowatt for nettleie på strøm som deles som nabolagsstrøm, eventuelt øke grensen for delingsanlegg for solceller til 4 000 m², eller 1 000 kW.
- Vurdere å øke effektgrensen for hvor stort et solenergianlegg kan være før konsesjonsplikt inntreffer.
- Kartlegge potensialet for solenergiproduksjon på eksisterende infrastruktur der solparker kan etableres uten vesentlige naturinngrep
Vi har ikke vurdert hva konsekvensen av vedtakene er annet enn at det ikke er bindende. Men vi er fornøyde med at det er bevegelse og generelt at vi lykkes med å sette solkraft på dagsorden i den offentlige debatten.
Endring i regler for deling av overskuddsproduksjon
Nye regler er foreslått som nettopp har vært på høring. De trer kanskje i kraft 1.januar 2023. Forskriftsendringene som taler i favør av delt energiproduksjon i boligselskaper, det vil si alt fra tomannsboliger til høyblokker selv om det skal gjelde for alle bygg innenfor samme gårds- og bruksnummer, uavhengig av hva eiendommen brukes til, også næringsbygg. Produsenter av fornybar kraft skal med foreslåtte endringer kunne dele produksjonen sin med øvrige nettkunder på samme eiendom. Per i dag har ikke bygg med leiligheter samme mulighet som eneboliger til å forbruke egenprodusert kraft. RME forslår en grense der produksjon fra anlegg med installert effekt opptil 500 kilowatt kan deles mellom flere målepunkter innenfor samme eiendom. Her er Solenergiklyngen uenig.
Solenergiklyngen er uenig foreslåtte grenser og selve premisset i påstanden fra RME:
Når man reduserer uttaket sitt av strøm, betaler man mindre nettleie. Det betyr ikke at kostnadene i nettet går tilsvarende ned. Dermed blir nettleien dyrere for de som må kjøpe strøm. Noen må betale for det de andre sparer’.
Vårt største ankepunkt er påstanden (premisset) om at solkunder er gratispassasjerer på nettet: Det er ikke slik at noen må betale for at andre «slipper unna».
Omfordeling: produksjon av solkraft gjør at kostnadene for nettet går ned. Alle betaler mindre, og solkundene betaler for sin del gjennom nettleie og effektleddet.
Argumentet om at når man reduserer uttaket sitt av strøm, betaler man mindre nettleie, men at kostnadene i nettet ikke går tilsvarende ned, blir feil. Det blir det samme som å si at når man etterisolerer huset sitt og forbruket på strøm går ned, så må andre betale mer nettleie. Man betaler for kostnadene i nettet uansett med nettleien, også solenergikundene enten de er privatpersoner eller næringskunder.
Solenergiklyngen er uenige i effektgrensen på 500 kW. Vi mener at en slik effektgrense bør være pragmatisk slik at den begrenses til summen av overspenningsvernet til deltagerne i delingsordningen. Vi er imot en geografisk avgrensning og at delingsordningen bør knyttes til nettstrukturen slik at alle som er tilknyttet samme nettstasjon kan dele strøm. For næringslivskunder skal det samme gjelde for høyspentradialer. En slik løsning vil være enklere for nettselskapene da målernumrene på de nye AMS-målerne er knyttet til overliggende nettstasjon. Det gir også mest hensikt da nettstasjonen er en begrensende faktor i nettet, uavhengig av gårds- og bruksnummer.
I RME forslaget er kunnskapsunderlaget svakt med feilaktige og udokumenterte påstander. Man risikere nå å ta beslutninger på feil grunnlag. Konsekvensen er at det ikke bygges ut kraft som vi kunne ha gjort og som vi trenger fremover. Dette mener vi er særlig uheldig i næringsparker hvor planlagte utbygginger er satt på vent som følge av mangel på kapasitet i nettet. Her kan solkraft sammen med et ‘nabo lager’ som et større batteri kunne vært løsningen, men dette vil falle utenfor foreslåtte grenser fra RME.
Solkraft bidrar til å forbedre energibalansen, og kan avhengig av løsninger bidra til å forbedre effektbalanse og utnyttelsen av strømnettet. Rapporten som PQA utarbeidet på oppdrag for RME i fjor, viser at det er langt mer kapasitet for PV i lavspenningsnettet enn man har fått inntrykk av fra saksbehandlere for tilknytning hos en rekke nettselskap. Vi bør fremover i større grad bør fokusere på hvordan solkraft kan bidra til å styrke energibalansen, og sørge for at man unngår unødvendig forsterkning av nettet.
Dette er de viktigste fordeler med solkraft som ikke er tatt med i beslutningsunderlaget fra RME:
- Solkraft på bygg bidrar til kraftutbygging uten å påføre kostnaden eller tapt verdi som følger av nedbygging av natur
- Solkraft bidrar til redusert nett tap som betyr reduserte kostnader for nettet.
- Solkraftkundene som tar investeringer, bidrar med mer kraft som kommer alle til gode lavere strømpriser og sparte kostnader i nettet i redusert nett tap
- Solkraft bidrar til reduserte eller utsatte nettinvesteringer. Dette forsterkes med bruk av smart styring og batterier.
- Solkraft bidrar til økt forsyningssikkerhet
- Solkraft kan gjøre at vannkraft magasinene kan spares
- Solkraft kunder betaler for kostnader de påfører nettet gjennom nettleien inkl. effekt tariffer som alle andre
Solenergiklyngens høringssvar kan leses her: https://www.solenergiklyngen.no/wp-content/uploads/2022/10/Horingssvar-RME-Solenergiklyngen-1.pdf
Vi har hatt og ønsker også videre å ha dialog med OED, nettselskaper og setter også dette på dagsorden i alle fora vi er på. Vi er overbevist om at dialog er løsningen for å finne nye løsninger og bedre reguleringer slik at vi lykkes med å bygge ut mest mulig ny fornybar kraft.
100 kW grensen er uendret
Forslaget med deling av overskuddsstrømmen har ikke noe med 100 kW grensen å gjøre. Det er fortsatt slik at hvis man produserer mer enn 100 kW i dag, kan man ikke være plusskunde, og man må betale innmatingstariff.Plusskundegrensen på 100 kW gjelder overskuddsproduksjonen som mates ut på nettet, altså boligens produksjon minus eget forbruk. I prinsippet han man altså installere mer enn 100 kW hvis man vet at man ikke kommer til å mate ut mer enn 100 kW til nettet og likevel være plusskunde.Man kan ha større anlegg enn dette også, men da må man betale fastledd for innmating. Hvis man levere ut mer enn 100 kilowatt i en periode, må man betale fastledd for innmating 1,43 øre per kilowattime for den kraften man mater ut på nettet.
Det mest lønnsomme er fortsatt å bruke det man selv har produsert, fordi man reduserer uttaket fra nettet den aktuelle timen. Man unngår dermed utgifter til kraft, nettleie og andre avgifter. Men i en del tilfeller og særlig i tettbygde strøk ofte betalt for såkalt ‘marginaltap’ for produksjonen man leverer inn på nettet. Sum man får per kWt er forskjellig på sommer vs vinter og kan bidra godt til regnestykket for investering.
Oppmykning i omsettingskonsesjonen
I henhold til regelverket for omsetningskonsesjon oppstår kravet idet produksjonen overskrider én gigawattime i året Det medfører noe mer byråkrati og avgifter, men ikke så mye som man gjerne frykter. Men det er noen endringer; RME har myket opp ved å endre kravene for omsetningskonsesjon mellom én og to gigawattimer. Man må fortsatt ha omsetningskonsesjon, men det er færre krav til rapportering enn tidligere. Dette vil i all hovedsak gjelde næringslivskunder. Ved produksjon av 2 GWh får man rapporteringsplikt til NVE-digitale tjeneste E-rapp. Det skal rapporteres én gang i året og RME anslår at for de fleste er jobben gjort på én til to dager.
Kilder: Teknisk Ukeblad, Solenergiklyngen, RME
Foto: Heimdal Power
