Solenergiklyngens innspill til statsbudsjettet 2023

Solenergiklyngen leverte i forrige uke et innspill til statsbudsjettet for 2023 til næringskomiteen på Stortinget. Bakgrunnen for innspillet er at vi ikke kan se at det er satt av midler for deltakelse i IPCEI PV for norske aktører. Les innspillet i sin helhet under. 

 

Bakgrunn

Norge har en unik solcelleindustri som dekker et spesifikt behov i den globale solcelleindustrien: produksjon av superrent silisium med svært lavt karbonavtrykk. Disse norske industribedriftene er per i dag de eneste som dekker dette segmentet i Europa. Avgjørende i et europeisk strategisk perspektiv er at de norske produsentene er innenfor EØS og uavhengig av russiske eller kinesiske innsatsfaktorer som gass eller kullbasert strøm.

 

Denne norske solcelleindustrien har klart seg gjennom utfordrende endringer i markedet samtidig som det meste av annen europeisk basert solcelleindustri dukket under for konkurransen fra Kina fra 2010 og utover. De avgjørende faktorene for at akkurat norsk industri klarte seg i den harde konkurransen var i hovedsak tilgang på rimelig elektrisk kraft og en sterk metallurgisk industrikompetanse.

 

Det globale markedet for solenergi har vokst raskt og kontinuerlig over mange år på bakgrunn av et behov for rask utbygging av kraftforsyningen og tilgang til ren kraft. Solenergi utvikler seg til å bli en av de viktigste energikildene i verden, mot 2050 sannsynligvis den viktigste. Fra 2015 har det vært solid og stadig raskere vekst også i Europa. Som del av RePowerEU-planen, der den gjeldende Fit for 55-planen forsterkes og fremskyndes som respons på Russlands invasjon av Ukraina, har EU formulert en egen solenergistrategi. Her fremmes konkrete tiltak for å øke installasjonstakten av solcellepaneler drastisk slik at det i 2025 vil være installert 320 GW_p ny kapasitet og innen 2030 nær 600 GW_p. Målet er å øke andelen til sol- og vindkraft av total produksjonskapasitet for strøm i EU fra 33 % i dag til 67 % i 2030.

 

Det er av avgjørende betydning at denne satsingen på solenergi som del av energiforsyningen følges opp av en styrking av den europeiske solcelleindustrien slik at solcellepanelene og tilhørende utsyr ikke må importeres fra f.eks. Kina som står for mellom 80 og 95 % av global produksjon av materialer og komponenter for solceller i dag. EU har som del av sin solenergistrategi nylig igangsatt European Solar PV Industry Alliance. EU ønsker å bruke denne alliansen til å doble antall jobber innen solenergi fra dagens 357 000 og mangedoble produksjonskapasiteten i europeiske solcellefabrikker til 30 GW_p/år i 2025 og opp mot 60 GW/år innen 2030. Denne industrien vil trenge store mengder rent silisium, silisiumblokker og silisiumskiver. Det er i dette segmentet norsk industri har en unik posisjon som eneste europeiske leverandører i dag. Denne posisjonen gjør at bedrifter som f.eks. REC Solar Norway, NorSun, Norwegian Crystals, The Quartz Corp og nyetablerte Northern Silicon har et unikt utgangspunkt for å ta en ledende rolle å denne verdiskapningen. Norge kan faktisk bli Europas sentrum for produksjon av silisiummaterialene som er grunnlaget for solenegirevolusjonen vi kommer til å bevitne i årene som kommer. Det følger av dette at det fram mot 2030 vil være behov for store investeringer i innovasjon og fabrikker. I kontrast til andre satsninger mot Europa der flere land etablerer tilsvarende produksjon fyller norske bedrifter et stort hull i den europeiske solbransjen og kan spille en kritisk rolle.

 

 

Behov

Norwegian Crystals og Norsun har allerede kommunisert planer for ekspansjoner som totalt vil gi opp mot 10 GW_p/år med produksjonskapasitet for silisiumblokker og -skiver og har fysisk potensial for ytterligere ekspansjoner i Årdal og Glomfjord for å kunne følge opp EUs ambisjoner. Bedriftene REC Solar, The Quartz Corp og nyetablerte Northern Silicon er leverandører til disse og vil med en tilsvarende satsing kunne dekke dette behovet. For å nå sitt potensial som betydelig leverandør til europeisk energiforsyning vil alle disse satsingene trenge betydelig med finansiering. Det er viktig å understreke at behovene her ikke er knyttet til en enkel utvidelse av eksisterende produksjonsenheter; for å realisere slike radikale kapasitetsutvidelser, er det nødvendig med store endringer i teknologi og produksjonsmåter som fordrer betydelig innovasjon.

 

Allerede før EUs ambisiøse planer i REPowerEU var det klart at utsiktene for økt verdiskapning i Norge basert på en solenergiindustri var store, som vist i Veikart for den norske solkraftbransjen mot 2030 publisert av Solenergiklyngen og FME SuSolTech i 2020. Opp mot 2000 arbeidsplasser knyttet til produksjon av komponenter til solenergibransjen er anslått som behov på nær sikt. Ekspansjon av en allerede eksisterende produksjonsbase i Norge er en stor industriell mulighet for Norge.

 

Norske aktører i solcelleindustrien er involvert i en pågående prosess med å etablere et Important Project of Common European Interest for solcelleteknologi (IPCEI PV). Denne prosessen er ledet av organisasjonen European Solar Manufacturing Council og formelt støttet av Europakommisjonen. Det er ventet at en implementering av denne IPCEIen kan starte allerede i løpet av 2023. Etableringen av en IPCEI innen solcelleteknologi er vurdert å være en god måte å samle de nødvendige delene av europeisk solcelleindustri om en felles verdikjede, samt muliggjøre kritiske investeringer i innovasjon og pilotering som trengs for å igangsette den raske veksten som EU-kommisjonen ser behovet for frem mot 2030.

 

For at de norske bedriftene i denne verdikjeden skal dra fordel av EUs behov for solenergi og delta i den kommende oppbyggingen av en europeisk produksjonsbase er det viktig at finansieringsmuligheter gjøres tilgjengelig med samme intensitet og samtidig med resten av Europa og det foreslås derfor at Norge formelt bekrefter sin deltakelse i IPCEI PV og øremerker midler til dette for 2023.

 

Norsk deltakelse i IPCEI PV vil kunne føre til:

• At norsk silisium blir standardmaterialet for europeiske produsenter
• At norsk produksjon av komponenter til solindustrien blir den grønneste i Europa
• At Norge tar enda større markedsandeler i en europeisk solindustri som er i enorm vekst
• At Norge på nok et felt blir en viktig samarbeidspartner for EU

 

Tilsvarende vil manglende deltakelse i verste fall forsinke, fordyre eller generelt vanskeliggjøre realisering av den europeiske solstrategien. Det tar tid å etablere ny industriell aktivitet og den nødvendige kompetanse som skal til for å drive og realisere nye investeringer i kostnadseffektiv, bærekraftig og trygg produksjon. Denne kompetansen besitter den norske solbransjen i dag.