I forliket mellom regjeringen og SV om revidert statsbudsjett for 2024 er det enighet og at konsesjonsplikten etter energiloven fjernes for solparker opp til 10 MW lokalisert på industri­tomter, næringsarealer, flystriper e.l., slik at tillatelser gis av kommunene etter plan- og bygningsloven.

Solenergiklyngen har anbefalt myndighetene tre overordna grep for å få fart på utbygging av sol på nedbygde arealer:

  • Høyere konsesjonsgrense og tillatelser kun etter PBL for sol på nedbygd areal
  • Auksjonsbasert støtte til sol på nedbygd areal
  • Krav om å utrede og prosjektere lokalprodusert energi ifbm vei, bane, flyplass, kaianlegg, parkering og sette mål om nærenergi i for samferdselsetatene

Nå kommunene nå skal saksbehandle solparker opp til 10 MW på nedbygde arealer så mener vi det vil frigjøre kapasitet hos NVE til å saksbehandle større prosjekter. Selskapene vil for mindre prosjekter kun måtte forholde seg til lokale myndigheter og få en mer effektiv prosess etter plan- og bygningsloven med et lokalt fokus og unngå evt kø hos NVE. Dette vil fungere som et incentiv for å få etablert solparker på nedbygde arealer. NVE og Statnett vil fortsatt kunne fremme innsigelser og NVE kan være ankeinstans for å sikre nasjonale hensyn.

Solenergiklyngen mener at når 10 MW grensen nå kommer for nedbygde arealer, så blir det enda lettere for å utnytte potensialet for solkraft på nedbygde arealer. Det skjer mange spennende prosjekter i samferdselssektoren, og det bør bli naturlig å vurdere solkraft i tilknytning til veier, flyplasser, jernbane og havner. I statsbudsjettet for 2025 anbefaler Solenergiklyngen at regjeringen følger opp med å etablere en auksjonsbasert støtte til sol på nedbygd arealer. Da vil vi få fortgang på denne typen prosjekter og de mest lønnsomme arealene vil bli bygget ut først.

Her finner du forliket om revidert statsbudsjett for 2024

Her finner du mer informasjon om solkraft i Nasjonal Transportplan som behandles av Stortinget nå