Hvorfor skal vi bry oss om solenergi?

Solenergi er i rivende utvikling, og hvis man ikke følger med er det lett å gå glipp av hvor stort solenergi har blitt på bare noen få år. Siden starten av 1990-tallet har veksten i installert kapasitet vært eksponentiell. Europa og Tyskland har vært tidlig ute, men i de siste få årene har Asia og Kina dominert veksten. Ved utgangen av 2020 anslår BloombergNEF at nesten 800 GWp er installert globalt.

Derfor omtaler det internasjonale energibyrået (IEA) solenergi som kongen av framtidens energimarkeder. Fra å være svært konservative i sine anslag om solenergi ser IEA nå for seg at solenergi vil utgjøre 80 % av veksten i energiproduksjon fram mot 2030, og få fra en 8 % markedsandel for strøm i 2019 til 30 % i 2030.

Også er her i Norge er solenergi i vekst. Denne veksten skøyt fart ut fra det tradisjonelle hyttemarkedet først i omtrent 2015. Siden da har veksten vært stor,  en fortsatt er solenergi lite i Norge, og ved utgangen av 2019 var det installert knapt 120 MWp i Norge. Hvis vi antar at disse solenergianleggene produserer 1000 kWh per år per kWp installert, tilsvarer det 120 000 MWh i året. Hvis den strømmen går til elektrifisering av biler, tilsvarer det 800 millioner kilometer, og erstatter 40 millioner liter bensin.

Sammenlignet med de fleste land i Europa ligger vi et stykke bak i utbredelsen av solenergi. Men vi har allerede et bredt spekter av aktører som er klare til å utvikle avansert og kostnadseffektive anlegg i hele Norge.

Veikart for solenergi

IFE og Susoltech har sammen med Solenergiklyngen laget Veikart for solenergibransjen fram mot 2030.

Hensikten med et slikt veikart er blant annet å skape et felles bilde av potensialet og mulighetene for solenergi i Norge. Hvor stort er potensialet for verdiskaping, eksport, og jobbmuligheter? Hva er mulighetene innen sol på tak her i Norge, for flytende sol, og norske bedrifters muligheter for å vokse med enn bransjen globalt forventes å øke?

Veikartet trekker fram noen realistiske ambisjoner:

Er vi på vei dit? Alt dette kan du lese om i veikartet, som du kan lese på våre nettsider, men du kan også se en presentasjon av veikartet som Erik Marstein holdt på Solenergiklyngens konferanse 8. desember 2020, og nå også en samtale om veikartet i Solenergiklyngens podcast.

Solinnstrålingen i Norge

Potensialet for solenergi i Norge er stort. Det er lett å tro at solenergi bare er noe som passer i sydligere strøk, men det er flere grunner til at solenergi fungerer også i Norge.

·        Vi har mørke vintre men også lysere somre enn rundt ekvator.

·         Solcellepaneler yter også bedre jo kaldere det er, slik at det relativt kjølige været i Norge gjør at panelene yter litt bedre.

·         Forventet solinnstråling og dermed energiproduksjon avhenger også av hva som er vanlig vær. Derfor er det ikke bare breddegrad som avgjør, men totalt sett vil store deler av Norge ha like gode forutsetninger for solenergi som de har i Tyskland, som har satset mye mer på solenergi.

Norge har en solinnstråling på en horisontal flate på 700–1 000 kWh per kvadratmeter per år. Områdene med høyest solinnstråling finner en på Sør- og Østlandet. Solinnstrålingen i disse områdene er på nivå med sentrale områder i Tyskland, hvor de bruker svært mye solenergi.

Men det er selvsagt også utfordringer med norske forhold. Vi har ganske lave strømpriser, og solceller vil gi mest energi på sommeren, og minst i de kaldeste vintermånedene når vi bruker mest strøm og den koster mest.

På tross av dette bygges det nå store og lønnsomme solenergianlegg på industritak helt uten støtte.

På boligtak støtter Enova solcelleanlegg.

Trenger vi solenergi? Hva med vind-, og vannkraft?

Norge er i en gunstig posisjon, med mye fornybar vannkraft som gir oss rimelig strøm når vi trenger det. Men klimakrisen gjør at det haster med å kutte utslipp. Det gjør at vi globalt skal kutte ut masse strømproduksjon fra kull, men også fossile innsatsfaktorer i industrien, og elektrifisere transporten. Til sammen gjør dette at vi trenger mye mer fornybar energi, også i Norge.

 

I Prosess 21 som er prosessindustriens veikart, anslås et behov for 56 TWh, og vi bør gjøre det med så lite naturinngrep som mulig. Her kommer solenergien inn, og bare på relativt konfliktfrie arealer som eksisterende tak og fasader er potensialet i Norge over 30 TWh.

Det er krevende å utnytte alt dette, men i kombinasjon med mer vindkraft, og oppgraderinger og utvidelser av dagens vannkraft er dette mulig. Samtidig ser vi at solenergi, vind-, og vannkraft spiller godt sammen. Det blåser mer på vinteren når sola ikke skinner, og det er mer solenergi i de tørreste årene, når vannmagasinene blir tomme. I tillegg er det fortsatt mye å hente på enøk i hjem, næringsbygg, og også industri.

I tillegg vil en offensiv utbygging av solenergi gi mange nye, grønne arbeidsplasser over hele Norge.

Er solceller klimavennlige?

Solenergi er fornybart, og kan høstes over hele jorden. Og solcellepaneler slipper ikke ut CO2 eller noe annet mens de er i bruk. Men solceller må produseres, og deler av produksjonen er svært energikrevende. Dette gjelder spesielt på et tidlig stadium i verdikjeden, når kvarts-sand i flere prosesser blir smeltet om til rent silisium, som så kan skjæres til såkalte «wafere», tynne skiver som inngår i solcellepanelene. Den vanlige måten å produsere rent silisium på er gjennom en Siemens-prosess, der råstoffet er i gassform før man kan ta ut det rene silisiumet.

Vi har også slik prosessindustri knyttet til silisium i Norge, hos REC Solar i Kristiansand. Her har de utviklet en annen teknologi, som ikke krever at materialet er i gassform. På den måten spares mye energi. Når REC produserer silisium med mye lavere CO2-fotavtrykk en mange av sine konkurrenter, er det altså hovedsakelig på grunn av en mer energieffektiv prosess, og i mye mindre grad fordi vi bruker ren vannkraft i Norge.

I tillegg har REC utviklet en teknologi som gjør det mulig å bruke sagspon fra kuttingen av wafere inn i sin produksjon. Dette gjør prosessen mer sirkulær og mindre energiintensiv. Se presentasjon fra REC.

Gjennom et samarbeid med EPD Norge har Solenergiklyngen og flere av partnerne i klyngen vært med på å utvikle såkalte product category rules for solenergi. Det gir produsentene mulighet til å utvikle environmental product declarations. På den måten kan byggherrer etterspørre en miljødeklarasjon for solcellepaneler, på lik linje med andre byggematerialer. På kort sikt vil dette styrke konkurranseevnen til selskaper som REC og Norsun i Norge, som har lavt klimafotavtrykk i sine prosesser, og på lengre sikt kan det føre til at hele bransjen blir mer klima- og miljøvennlig, med stadige forbedringer i energibruk, klimagassutslipp, og miljøfotavtrykk.

I gjennomsnitt vil solenergi ha et lav utslipp av CO2 per kWh i et livssyklusperspektiv, sammenlignet med fossile kilder. Bruker vi IPCC sin rapport fra 2014 som utgangspunkt kan vi se at minimumstallene for kullkraft er 740 g CO2e/kWh, mens gode sol-anlegg på tak har et utslipp på 26 g CO2e/kWh. Tallene for norsk vannkraft, og vindkraft er enda bedre, og med stadig forbedringer i verdikjeden for sol, kan vi ved å etterspørre de beste solenergipanelene bidra til å redusere klimagassutslippene for solenergi.