Grunnlaget for økt bruk av solenergi baserer seg både på hvordan vi som forbrukere og næringsliv betaler for energi og strøm, og hvordan støtte og avgifter bygger opp under lønnsomme investeringer i solenergi. Kortsiktige og langsiktige endringer i strømpris, renter, fiskale avgifter på strømbruk, og nettleie vil alle kunne påvirke hvor attraktivt det er å investere i sol. Videre vil støtte til boligeiere fra Enova, eller fra Innovasjon Norge til bønder påvirke hvor attraktivt disse investeringene framstår.
I tillegg er det fra kunder og eiere forventninger til næringslivet om å gjøre klimavennlige valg, og å posisjonere seg i det grønne skiftet. Ambisiøse og energieffektive bygg vil gjerne ha solenergi som en forutsetning for å oppfylle ulike krav innen f.eks. Powerhouse eller Breeam-sertifisering.
Videre vil også finansinstitusjoner, gjennom EUs såkalte taksonomi, ha forventninger om å bidra til en grønn omstilling gjennom sin portefølje. Det kan bidra ytterligere til at selskaper innen solenergi lettere får tilgang til kapital og kan satse både i Norge og eksportrettet. Her bidrar også Eksportfinans, Norfund, og andre med støtte på ulike vis, for at aktører kan lykkes i å bidra internasjonalt med fornybar energi.
Nettleie og elavgift påvirker lønnsomheten på solenergi. Når du produserer solenergi kan du bli plusskunde, og selge strøm tilbake til nettet. Men lønnsomheten ligger i de fleste anlegg i at man bruker strømmen selv, og erstatter kjøpt strøm der man har betalt for energi, nettleie, elavgift og merverdiavgift.
Her vil vi gå gjennom noen relevante rammevilkår for solenergi.
Støtte i Norge
For boligeiere i Norge er støtte fra Enova det viktigste bidraget for å å gjøre solenergi aktuelt for flere. Enova-støtten er rettighetsbasert. Det betyr at man ikke trenger å søke først, og at man får støtte dersom man fyller forhåndsdefinerte krav. Dette gjelder både solceller og solfangere.
For bønder kan man få støtte fra Innovasjon Norge, gjennom en ordning kalt Fornybar energi i landbruket. Her må det søkes, og potten er begrenset.
For borettslag og næringsliv er det ikke noen direkte støtte å få. Mange solenergianlegg bygges likevel på flate tak på næringsbygg. Disse er ofte lønnsomme prosjekter uten støtte, fordi store tak gir mer effektiv installasjon, og dersom strømforbruket er forutsigbart gir solenergi mulighet for langsiktig og rimelig kraft. NB! Her er det endringer på gang i regelverket slik at det skal bli gunstigere å dele strømmen i borettslag.
For borettslag kan også situasjonen være lignende dersom man har fellesforbruk av strøm til f.eks. varmt vann. Da kan forholdene ligge tilrette for gode anlegg der felles tak brukes til felles forbruk.
For en del borettslag har man imidlertid lite felles forbruk. Reglene ligger i dag ikke tilrette for at man kan dele på strømmen internt. Et felles anlegg må da selge strøm tilbake til nettet, og hver enkelt bolig må kjøpe strøm fra nettet med avgifter og nettleie. Det forventes en endring i regelverket på dette. Dette er også tema i Solenergiklyngens podcast.
NB: her er det endringer på gang i reglene. Forslag skal komme på høring i 2022 og tre i kraft januar 2022 (saken oppdatert 7 juni 2022).
Plusskundeordningen og nettkostnader
Selv om solcellemarkedet i Norge startet med hytter uten tilkobling til strømnettet, er de aller fleste anlegg i dag nett-tilknyttet. Dette endrer fundamentalt på tradisjonell bruk av strømnettet, der vi distribuerer kraft fra store vannkraftverk til husholdningene, næringsliv og industri. Nå kan du og jeg bli kraftprodusenter.
Plusskundeordningen bidrar til dette. Nettselskapene plikter å ta imot strøm fra kundene under denne ordningen, så lenge man ikke på noe tidspunkt leverer mer enn 100 kW. Mange strømselskaper tilbyr også gode priser for strømmen du leverer.
Går man over de 100 kW går man automatisk ut av plusskundeordningen og man vil betale innmatningstariff. Denne avgiften settes årlig i statsbudsjettet og er nå på rundt 1,4 øre/kW. Dette kan likevel lønne seg, da spotprisen på strøm har gått kraftig opp. Dette bør man regne på og ta en prat med NVE om hvordan man vil avregnes. Det kan også være gunstig i tett befolkede områder, og man bør ta en prat med det lokale nettselskapet om de vil betale noe for overskuddproduksjonen.
Nettet skal være et spleiselag. Nettselskapene opererer som geografisk avgrensede monopolister, og må forholde seg til klare regler for investeringer og kostnadsdekning. Nå betaler vi som kunder en fast sum for å være koblet til nettet, og i tillegg et energiledd per kWh vi bruker. Vi betaler altså mer i nettleie om vi bruker mer energi, og dette er noe av grunnlaget for at det lønner seg å produsere og bruke solenergi selv.
NB: Endringer i reglene for nettleie er i endring, og vil kunne påvirke solenergiens lønnsomhet noe. Ny modell innføres 1.7.2022 (saken oppdatert 7 juni 2022)
Elavgift er en fiskal avgift. Det betyr at den ikke finnes for å endre når eller hvordan vi bruker strøm, men for å hente inn penger til fellesskapet. I 2021 er denne på 16,69 øre per kWh, og øker kostnaden på å bruke strøm. Avgiften bidrar dermed til å støtte opp under energiøkonomisering og øker verdien av strøm man produserer og bruker selv.
