Høyre, Venstre og SV enige om lokal energiproduksjon i Nasjonal Transportplan
Stortingets Transport- og kommunikasjonskomite har avgitt innstilling for Nasjonal transportplan 2025–2036.
Solenergiklyngen har kritisert regjeringen for å ikke ta med lokal energiproduksjon som en del av samfunnsoppdraget til samferdselsetatene. Skal Norge elektrifisere transportsektorene mener vi det er viktig at vi utnytter potensialet for å bygge ut solkraft på arealer i tilknytning til vei, bane, flyplasser og havner. Og selvfølgelig på alle bygg som samferdselsetatene eier. Dette perspektivet er totalt fraværende i regjeringens forslag til ny NTP, på tross av at Stortinget i juni 2023 vedtok at regjeringen skulle «legge fram en plan med mål og virkemidler for å fremme utbygging av produksjon av fornybar kraft i næringsarealer, langs motorveier og i andre nedbygde arealer, med mål om minst 5 TWh produksjon innen 2030.»
Solenergiklyngen setter derfor stor pris på at Høyre, SV og Venstre er tydelige på lokal energiproduksjon i NTP innstillingen og at de fremmer konkrete forslag som Stortinget skal stemme over når NTP vedtas 19.juni.
Høyre, SV og Venstre skriver i innstillingen at samferdselssektoren kan bidra med energiproduksjon på nedbygde arealer og en vesentlig andel kraft, uten å bygge ned naturarealer eller utløse samme behov for nye kraftoverføringsledninger som sentralisert kraftproduksjon vil gjøre. Og at de mener det er et betydelig potensial for solparker på nedbygde arealer i forbindelse med veier, havner, flyplasser og jernbane. Bidrag til ny kraftproduksjon fra denne sektoren kan og bør utløses raskt. Derfor foreslår de at Stortinget vedtar at regjeringen skal «legge til rette for lokalprodusert energi på nedbygde arealer og bygninger i forbindelse med all samferdselsinfrastruktur som vei, bane, flyplass, kaianlegg og parkeringsplasser, og tallfeste et mål for sektoren.»
Høyre, SV og Venstre mener videre at det må settes i gang et helhetlig arbeid med å gå gjennom behov for strøm og fossilfrie energibærere til transportsektoren. Dette må ses i lys av de forskjellige transportformer og hvor det er tilgjengelig kraft. Videre bør det vurderes hvordan de forskjellige transportformer i større grad kan gjøre seg nytte av den infrastrukturen på energi som allerede er etablert, samt sørge for at det blir enklere å kunne leie ut arealer for depotlading som er finansiert gjennom offentlige støtteordninger.
Disse partiene mener også at det offentlige bør påta seg et selvstendig ansvar får å øke kraftproduksjon nær og ved offentlige anlegg der det ligger til rette for dette. Slik produksjon ser vi i noen grad knyttet til flyplasser, men det bør i større målestokk rulles ut til også å gjelde havner og jernbaneanlegg.
Solenergiklyngen er glad for dette og har også tatt til orde for at det er et betydelig potensial for solparker på nedbygde arealer i forbindelse med veier, havner, flyplasser og jernbane. Skal dette potensialet utløses fram mot 2030 trenger samferdselsetatene et tydelig krav om at det er en del av deres samfunnsoppdrag å bidra til lokal energiproduksjon i deres samferdselsprosjekter, på egne bygg og på båndlagte arealer. Vi vet at etatene jobber med å utforske lokal energiproduksjon, men det trengs sterkere politiske signaler om tempo og prioritering. SV følger opp dette i innstillingen og skriver at skal dette skje systematisk og kunne bidra vesentlig til målene om 5 TWh nærenergi og 8 TWh solkraft innen 2030 må det stilles tydelig krav til det i Nasjonal transportplan og i pågående samferdselsprosjekter. SV foreslår derfor at Stortinget 19.6 skal vedta at regjeringen skal utarbeide «tallfestede mål for hver av samferdselsetatene for hvor mye lokal energiproduksjon det skal være på nedbygde arealer og bygninger ifm. samferdselsinfrastruktur innen 2030.»