Politikk og rammebetingelser

Grunnlaget for økt bruk av solenergi baserer seg både på hvordan vi som forbrukere og næringsliv betaler for energi og strøm, og hvordan støtte og avgifter bygger opp under lønnsomme investeringer i solenergi. Kortsiktige og langsiktige endringer i strømpris, renter, fiskale avgifter på strømbruk, og nettleie vil alle kunne påvirke hvor attraktivt det er å investere i sol. Videre vil støtte til boligeiere fra Enova, eller fra Innovasjon Norge til bønder påvirke hvor attraktivt disse investeringene framstår.

I tillegg er det fra kunder og eiere forventninger til næringslivet om å gjøre klimavennlige valg, og å posisjonere seg i det grønne skiftet. Ambisiøse og energieffektive bygg vil gjerne ha solenergi som en forutsetning for å oppfylle ulike krav innen f.eks. Powerhouse eller Breeam-sertifisering.

Videre vil også finansinstitusjoner, gjennom EUs taksonomi, ha forventninger om å bidra til en grønn omstilling gjennom sin portefølje. Det kan bidra ytterligere til at selskaper innen solenergi lettere får tilgang til kapital og kan satse både i Norge og eksportrettet. Her bidrar også Eksportfinans, Norfund, og andre med støtte på ulike vis, for at aktører kan lykkes i å bidra internasjonalt med fornybar energi.

Nettleie og elavgift påvirker lønnsomheten på solenergi. Når du produserer solenergi kan du bli plusskunde, og selge strøm tilbake til nettet. Men lønnsomheten ligger i de fleste anlegg i at man bruker strømmen selv, og erstatter kjøpt strøm der man har betalt for energi, nettleie, elavgift og merverdiavgift.