Arbeid med bærekraft
Som med de aller fleste andre produkter har solceller en kostnad for miljøet. Solenergiklyngen mener at oppsiden er større enn nedsiden.
Hvis man velger solceller produsert i Europa med komponenter produsert i Norge eller andre land/områder med mye fornybar energi vil disse ha lave CO2 utslipp i produksjonsfasen.
I dag produseres rundt 80 % av solceller og paneler i Kina, og en betydelig andel av disse produseres ved hjelp av kullkraft. Likevel vil strøm fra solkraft ha et mye lavere fotavtrykk enn det direkte strømproduksjon fra kullkraft eller andre fossile kilder vil ha.
Solenergibransjen har fortsatt en lang vei å gå for å bli mindre avhengig av kullbasert produksjon av komponenter til solpaneler, men solceller er fortsatt et godt valg for miljøet.
Solkraft er en fornybar energikilde som varer lenge, krever minimalt med vedlikehold og som ikke slipper ut CO2-ekvivalenter under strømproduksjonen.
Sosial bærekraft
Medlemskap i Solenergiklyngen krever god etikk, produktkvalitet og faglig kompetanse. En viktig brikke i puslespillet er å kontinuerlig arbeide med ansvarlige og gode leverandørkjeder for produktene som våre medlemsbedrifter bruker eller leverer til kunder.
Solenergiklyngen jobber kontinuerlig sammen med sine partnere for å ivareta høyest mulige etiske standarder i henhold til både norsk og internasjonalt lovverk. Vi har utarbeidet etiske retningslinjer som er vedtatt av klyngens partnere. Her fastsettes det krav til oppførsel og god forretningsskikk, som gjelder for klyngens partnere, samarbeidspartnere og ansatte.
Solenergiklyngen tar spørsmålet om sosial bærekraft på største alvor og mener det trengs en troverdig europeisk standard – som er tredjepartssertifisert og som sikrer en bærekraftig leverandørkjede uten for eksempel menneskerettighetsrisiko. I påvente av en, må hver enkelt bedrift gjøre sitt for å minimere risiko i sin egen leverandørkjede.
I den forbindelse tilbyr vi i samarbeid med vår søsterorganisasjon i Sverige og deres bransjeorganisasjon et skjema med relevante spørsmål som våre medlemsbedrifter kan bruke for å undersøke sine leverandørkjeder. Anbefalingen er at virksomheter stiller spørsmålene i skjemaet, til relevante aktører i leverandørkjeden, en gang per kvartal.
En partner arbeider for gode arbeidsforhold ved å arbeide for at nasjonale og internasjonale lover og regler om arbeidsmiljø, diskriminering, organisasjonsfrihet og arbeidsvilkår blir overholdt. Partneren skal for øvrig forholde seg til lover, konvensjoner og retningslinjer om bærekraft og etikk på produksjons- og leverandørnivå, blant annet ved å arbeide for at det ikke forekommer tvangs- eller barnearbeid på noe stadie i verdikjedene der partneren er involvert.
Relevante internasjonale retningslinjer inkluderer:
ILO-erklæring om grunnleggende prinsipper og rettigheter
FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter
Tvangsarbeid langs leverandørkjeden i solenergibransjen er en svært alvorlig bekymring for vår industri og alle andre europeiske sektorer som har en tilknytning til Xinjiang-regionen. Dette inkluderer mange bransjer som f.eks tekstiler og kraftelektronikk.
Det er ikke en utfordring som enkeltselskaper kan møte alene, og det jobbes derfor kontinuerlig med å utvikle retningslinjer for å hindre at den norske solbransjen bidrar til økonomien knyttet til tvangsarbeid i Xinjiang i Kina. Vi oppfordrer vi våre medlemmer til å ta i bruk due diligence prosesser, sertifiseringer, standarder, etiske retningslinjer og dedikerte klausuler i leverandørkontrakter.
Solenergiklyngens medlemmer kan også bruke Solar Power Europes Solar Sustainability Best Practices Benchmark. Denne ble publisert i mai 2021 for å undersøke sentrale ESG utfordringer for solindustrien og for å samle beste praksis fra hele verdikjeden. Den har spesielt fokus også på åpenhet i forsyningskjeden og tar sikte på å utvikle industristandarder for å forbedre sporbarheten og avdekke miljømessige og sosiale utfordringer i leverandørkjeden.
Solenergiklyngen jobber også sammen med andre bransjeaktører på europeisk nivå gjennom medlemskapet i Solar Power Europe. European Solar Manufacturing Council og European Solar Industry Alliance. Utfordringen adresseres også av EU selv, som har utarbeidet et lovforslag som vil forby import av produkter produsert med tvangsarbeid, kalt Forced Labour Act. For solindustrien vil dette påvirke leverandørkjedene for kinesisk produserte paneler – spesielt på kort og mellomlang-sikt, avhengig av hvordan regelverket og det potensielle importforbudet vil se ut. Forced Labour Act er i sluttfasen av trilogforhandlinger i EU våren 2024.
På lengre sikt vil et ønsket svar fra vår side være å lykkes med det arbeidet som pågår på EU-nivå om å hente den fullstendige industrielle verdikjeden for sol tilbake til Europa. Dette arbeidet er Solenergiklyngen sterkt involvert i på europeisk nivå, og vi leder arbeidet på norsk side.
Utfordringsbildet
Verdikjeden for solenergi, fra gruvedrift av råvarer til produksjon av ferdige PV moduler er per i dag sterkt konsentrert i Kina. En betydelig andel av dagens silisiumproduksjon er lokalisert i Xinjiang provinsen, hvor den lokale befolkningen av Uigurer har blitt utsatt for vilkårlig internering og tvangsarbeid av kinesiske myndigheter.
Tvangsarbeid langs leverandørkjeden i solenergibransjen er en svært alvorlig bekymring for vår industri og alle andre europeiske sektorer som handler med Kina. Dette inkluderer mange bransjer som f.eks. tekstiler og elektronikk (og råvarer til disse), men solenergibransjen føler et særlig ansvar, mye på grunn av at leverandørkjedene i bransjen er høyt eksponert.
Kinas andel i alle produksjonsstadiene av solcellepaneler (som polysilisium, ingots, wafere, celler og moduler) er over 80 prosent, viser en rapport over solkraftens verdikjeder utgitt av IEA. Dette betyr likevel ikke at alle komponenter produsert i Kina er produsert ved tvangsarbeid. I 2021 sto Xinjiang provinsen for rundt 40 % av verdens produksjon av polysilisium, mens det i dag har gått ned til rundt 30 % i følge Laura Murphy, forfatter av rapporten «In Broad Daylight». Dette er ikke en utfordring som enkeltselskaper kan møte alene, og vi jobber derfor kontinuerlig med å utvikle retningslinjer for å hindre at den norske solbransjen bidrar til økonomien knyttet til tvangsarbeid i Xinjiang i Kina. Vi oppfordrer vi våre medlemmer til å ta i bruk due diligence prosesser, sertifiseringer, standarder, etiske retningslinjer og dedikerte klausuler i leverandørkontrakter.
Kilder til videre informasjon:
Hvordan jobber vi med dette?
Solenergiklyngen har en egen dedikert faggruppe for ansvarlige leverandørkjeder som jobber sammen for å utvikle bransjen videre og se på hvilke utvidede krav som kan stilles til leverandører. Solenergiklyngen har også utarbeidet dokumentet: “Bærekraftig og ansvarlig forretningspraksis – veileder for aktsomhetsvurderinger i norsk solbransje” som er tilgjengelig for klyngens medlemmer.
På Europeisk nivå skal Solar Power Europe som Solenergiklyngen er medlem av, lansere en code of conduct i løpet av 2023. Denne blir også viktig for den norske bransjen. Det jobbes i tillegg med å få på plass et program for felleseuropeisk revisjon av de største kinesiske leverandørene, dette vil forhåpentligvis komme på plass mot slutten av 2024 og dermed betydelig bedre tilgangen på informasjon og tredjepartsverifisering av leverandørkjedene og produktene som importeres til det europeiske markedet.
I tillegg til dette bidrar Solenergiklyngen inn i European Solar Manufacturing Councils arbeidsgruppe på tvangsarbeid og vi spiller også inn i arbeidet som foregår i European Solar Industry Alliance arbeidsgruppe på tvangsarbeid. ESIA lanserte i 2024 en “Due Diligence Guide for Solar PV Supply Chains” som kan leses her.
Solenergiklyngen er også i dialog med flere store offentlige aktører som skal kjøpe solenergianlegg, knyttet til hvilke krav som kan stilles, og hva som burde vektlegges og vi håper flere som har spørsmål knyttet til sosial bærekraft i solbransjen tar kontakt med oss.
Det er viktig å bruke innkjøpsmakten når man anskaffer et solenergianlegg. Vi oppfordrer aktører til å sette krav til mer enn bare pris og etterspørre informasjon fra leverandørene rundt sporbarhet og dokumentasjon. Åpenhetsloven har tredd i kraft, og selv om ikke alle er omfattet så jobbes det mye med aktsomhetsvurderinger også i selskaper som ikke treffes direkte av kravene i åpenhetsloven per i dag. Å stoppe å kjøpe solceller er ikke en god løsning sett i lys av den situasjonen vi er i. Vi trenger økt produksjon av ren, fornybar kraft også i Norge, og på kort sikt er det kun solenergi som kan hindre at vi står i en situasjon med kraftunderskudd i Sør-Norge i 2026.