Solenergiklyngen har nylig lansert to rapporter som gir en analyse av hvordan solkraft kan integreres i kraftsystemet på en best mulig måte, både teknisk og regulatorisk. For å nå målet om 8 TWh solenergi innen 2030 må det installeres mange solanlegg på bygg, og rammebetingelsene må være slik at det blir økonomisk attraktivt for byggeiere. Forsterket av faktagrunnlaget i rapportene, mener vi tre ting må på plass:
1. Etablering av områdeløsninger med ubegrenset deling på tvers av eiendomsgrenser.
2. Nettselskapene må tilrettelegge for solkraftutbygging i stort volum, med forbrukerfleksibilitet og dynamisk struping.
3. Virkemidler for storskala utrulling av solkraft på bygg.
I rapporten «Solkraft i bygningsmassen og samfunnet», utarbeidet av Multiconsult for Solenergiklyngen, Nelfo og NBBL vises det til hvordan 8 TWh kan fases inn i kraftsystemet uten store ekstra nettinvesteringer. Det faglige underlaget viser at dersom vi klarer å stimulere til høy andel egen- og lokalbruk vil bekymringene om tilgjengelig nettkapasitet kunne dempes og ofte fjernes helt. Det kan vi få til med f.eks tekniske tiltak, delingsordninger, dynamisk struping og andre regulatoriske grep. Her finnes det også en verktøykasse for å unngå unødvendige kostnader og belastninger på strømnettet.
«Teknoøkonomisk potensial for solkraft på bygg» er utarbeidet av Multiconsult for Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg, NBBL, Solenergiklyngen, Nelfo og Byggevareindustriens Forening. Denne rapporten viser bl.a modellberegningene med Statnetts basisprisscenario og dagens rammebetingelser med 60 % selvkonsum at det anslås et teknoøkonomisk potensial på tak på 0,4 TWh pr. år. Med nye vilkår for forbrukerfleksibilitet og delingsordninger uten nettleie for delt solstrøm, øker dette teknoøkonomiske potensialet til 3 TWh pr. år.
Rapporten viser at 0,4 TWh er lønnsomt med dagens prisforventninger og at dagens rammebetingelser må forbedres. Med ytterligere stimulering som for eksempel bedre støtteordninger, viser analysen at sol på bygg kan ta en hoveddel av 8 Twh målet, bakkemontert sol vil utgjøre resten. Funnene her er i tråd med at NHO og LO i Kraftløftet har bedt regjeringen sette delmål om at 5,5 TWh av solkraften i 2030 kommer fra bygningsmassen.
Solenergiklyngen mener at det er risiko for at solutbyggingen stopper opp før den har kommet skikkelig i gang, med mindre rammevilkårene blir bedre. Spesielt fordi det er nedgang i byggebransjen og det merkes både hos folk flest og eiere av næringsbygg. Dette er en utfordring som må møtes med bedre rammebetingelser, da eiere av bygg og solkraftprodusenter skal mobiliseres til å investere i størrelsesorden 80-100 milliarder kroner for å produsere kraft til eget behov og for salg. Dette vil være et viktig tiltak for å unngå et kraftunderskudd i Norge de nærmeste årene.
Det viktigste tiltaket er å fjerne regulatoriske barrierer og hindringer for investeringer i sol på bygg. Støtteordningene er spesielt viktige de første årene fram mot 2030 for å få fart på markedet, og kan fases ut etter hvert som vi får skalaeffekter i det norske markedet og kostnadene på solenergi synker på sikt
Lenker til begge rapporter:
Les hele rapporten “Solkraft i bygningsmassen og samfunnet” her
Les hele rapporten “Teknoøkonomisk potensial for solkraft på bygg” her