Solpakke i revidert nasjonalbudsjett

Solpakken til regjeringen og SV er et stort skritt i riktig retning for å gjøre solkraft til en stor og viktig energikilde i Norge, på tak, fasader og bakke. Solenergiklyngen er spesielt glade for at Norge nå får et mål og en handlingsplan om hele 8 Twh solenergi innen 2030. Det er i tråd med det Energikommisjonen og solenergibransjen mener er realistisk og vil bidra til å løse energikrisen og faren for kraftunderskudd som Statnett har advart mot fra 2026/2027, sier administrerende direktør Trine Kopstad Berentsen i Solenergiklyngen.

En stor barriere for å bygge ut solkraft på næringsbygg og næringsparker er manglende muligheter for å dele strømmen mellom nabobygg og eiendommer. Solenergiklyngen mener dette vil bli mye mer aktuelt for næringsparker i hele landet, nå som regjeringen skal lage en delingsordning tilpasset næringsområder som muliggjør deling av solkraft med høyere grense enn 1 MW.

Da er det viktig at denne ordningen også åpner opp for å dele på batterilagring og at man kan dele i et helt næringsområde, ikke bare innenfor et gårds- og bruksnummer, sier administrerende direktør Trine Kopstad Berentsen i Solenergiklyngen. – Bare slik får vi god økonomi og utbygd mest mulig takareal, samtidig som vi bidrar til redusert belastning av kraftnettet. Da er det viktig at ordningen kommer fort på plass.

En annen flaskehals for å få fart på utbyggingen av solparker i Norge er konsesjonsbehandlingene. Det er derfor veldig positivt at regjeringen og SV er enig om at NVE skal gis mulighet til å unnta enkeltprosjekter med solparker med lavt konfliktnivå i grå areal fra konsesjonsplikt slik at tillatelser kan gis av kommunene etter plan- og bygningsloven.

Solenergiklyngen mener at mindre solparker i sin helhet bør behandles av kommunene, så det er et bra steg i riktig retning at regjeringen i løpet av 2023 skal fjerne konsesjonsplikten for solparker opp til 1 MW på grå areal slik at tillatelser gis av kommunene etter plan- og bygningsloven, sier administrerende direktør Trine Kopstad Berentsen i Solenergiklyngen. – Dette vil forhåpentlig vis bidra til redusert saksbehandlingskø hos NVE slik at vi raskere kan bygget ut mer kraft.

Solenergiklyngen mener at solkraft er en naturlig del av kraftsystemet og at muligheten til kraftproduksjon på bygg representerer en viktig og samfunnsmessig rasjonell form for energiproduksjon som bør utnyttes. Derfor er Solenergiklyngen positive til forslaget om at det skal etableres solkraft på alle næringsbygg på over 500 m2.

Solkraft bør være en like naturlig del av et bygg som isolasjon i vegger og tak, sier administrerende direktør Trine Kopstad Berentsen i Solenergiklyngen.

 Se her for alle punktene i enigheten mellom regjeringen og SV:

• Stortinget ber regjeringen stille krav om at det skal etableres solceller og/eller lokalprodusert energi på alle nye, statlige byggeprosjekter med oppstart forprosjekt i 2024, der ikke spesielle hensyn tilsier noe annet. Kravet skal også gjelde ved større oppgraderinger og rehabiliteringer.

• Stortinget ber regjeringen sette et mål for ny solenergi på 8 TWh innen 2030 og utarbeide en konkret handlingsplan som gjør det mulig å realisere målet innen revidert budsjett i 2024. Tiltak og virkemidler skal ikke være til hinder for rasjonell nettutvikling

• Stortinget ber regjeringen lage en delingsordning tilpasset næringsområder som muliggjør deling av solkraft med høyere grense enn 1 MW.

•  Stortinget ber regjeringen gi NVE mulighet til å unnta enkeltprosjekter med solparker med lavt konfliktnivå i grå areal fra konsesjonsplikt slik at tillatelser kan gis av kommunene etter plan- og bygningsloven.

• Stortinget ber regjeringen i løpet av 2023 fjerne konsesjonsplikt for solparker opp til 1 MW på grå areal slik at tillatelser gis av kommunene etter plan- og bygningsloven.

• Stortinget ber regjeringen i løpet av første halvår 2024 sende på høring et forslag med krav om at det skal etableres solceller og/eller lokalprodusert energi på alle nye næringsbygg over 500 m²utenfor LNF-områder.