I revidert statsbudsjett for et år siden vedtok stortinget et mål om 8 TWh solkraft innen 2030 og ba regjeringen lage en handlingsplan for dette. Den ble dessverre ikke lagt fram i forslaget til revidert budsjett for 2024 som stortinget skal behandle fram til sommeren.  

Dessverre er det ikke en handlingsplan med virkemidler eller konkrete tiltak som sikrer vekst for solkraftutbyggingen, men en såkalt tiltaksplan.  Regjeringen gir i denne tiltaksplanen kun en løypemelding om status på hvordan den jobber med å innfri en rekke konkrete ting som stortinget har vedtatt det siste året, som skal sikre at 8 TWh målet nås ved å bygge ut solkraft på tak, fasader og bakke. Stortinget vedtok også i 2023 tilsvarende mål om 5 TWh ny kraftproduksjon på nedbygde arealer.  

NVE har utredet hvilke virkemidler som trengs for å nå disse to målene og Solenergiklyngen er medbestiller av en rapport fra DNV/Menon som viser hvilke regelendringer og virkemidler som trengs for å bygge ut 8 TWh solkraft, innen 2030. Det er dermed tilstrekkelig grunnlag for stortinget til å stramme opp tiltaksplanen for mer solkraft med konkrete regelendringer og nye virkemidler. 

Ifølge rapporten nås ikke målet om 8 TWh uten effektive og virkningsfulle tiltak. Den slår fast at mer strømdeling, mer omfattende fritak for nettkostnader eller offentlige avgifter, eller pålegg om solkraft på bygg eller ved offentlig infrastruktur vil bidra til høyere eller raskere utbygging enn vi ellers ville ha sett. Likevel vil målet om 8 TWh solkraft i Norge innen 2030 ikke nås uten mer presise virkemidler som styrker lønnsomheten. Det anbefales at:  

  • For bakkemonterte anlegg og større bygningsmonterte anlegg (yrkesbygg) bør utgangspunktet være konkurransebaserte støtteordninger  
  • For boligbygg bør utgangspunktet være rettighetsbaserte støtteordninger, ved å utvide tilbudet til private husholdninger sammenlignet med dagens Enova-støtte. 

Solenergiklyngen peker på en rekke konkrete tiltak som vi har spilt inn til NVE og regjeringen som nå bør komme på plass i behandlingen av revidert statsbudsjett, skal stortingets mål om solkraft og nærenergi nås: 

  • Innretning strømstøtten endres slik at den stimulerer til lokal energiproduksjon, ikke hindrer den som tilfelle er i dag  
     
  • Lokal energiproduksjon bør inn i Nasjonal transportplan som et krav til etatene og i prosjektene 
     
  • Byggereglene (TEK17) bør endres for å kreve/stimulere til lokal energiproduksjon og energisamfunn 
     
  • Delingsløsning for næringsområder gjør at alle i et område kan dele med hverandre den solkraften de produserer og lagrer. 
     
  • Motkonjunkturtiltak – rentefrie lån til energitiltak på offentlige bygg (dvs lokal energiproduksjon og energieffektivisering) og offentlig infrastruktur (f.eks parkeringsplasser, kaianlegg etc) 
     
  • Utvidet Enovastøtte for solkraft på boliger for utrulling i stor skala (rettighet med nedtrapping fram mot 2030). Og støtte til lagring (batterier) av lokalprodusert strøm 
     
  • Auksjonsbasert støtte til solkraft og nærenergi på nedbygde arealer, næringsbygg og energisamfunn som sikrer måloppnåelse for stortingets mål om 8 TWh solkraft og 5 TWh nærenergi 

Kontaktperson 

Dag Tore Seierstad, næringspolitisk direktør 

Tlf: +47 907 57 737