Aktuelt

Solenergiklyngens utdrag av forslag til statsbudsjett for 2024

Regjeringens handlingsplan for energieffektivisering er meget skuffende og følger dessverre ikke opp Energikommisjonens forslag.

For solbransjen er følgende viktig å merke seg fra planen: 

  • Nye statlige byggeprosjekter skal heretter planlegges og gjennomføres med en energistandard som minimum holder passivhusstandard. Når det er lønnsømt over investeringens levetid, skal byggeprosjekter i statlig sivil sektor også inkludere lokal fornybar energiproduksjon, inkludert fjernvarme og overskuddsvarme 
     
  • Regjeringen vil gjennomgå byggteknisk forskrift (TEK) og byggesaksforskriften. Mulige endringer som kan legge til rette for energieffektivitet, energifleksibilitet og lokal energiproduksjon i nye og eksisterende bygg, skal utredes. 
     
  • Regjeringen vil forbedre energimerkeordningen, blant annet med sikte på å bli mer relevant for eksisterende bygg og at oppvarmingsløsninger som samspiller godt med kraftsystemet premieres. 

Solenergiklyngen har betydelig større forventninger til handlingsplan for å realisere 8 TWh solenergi innen 2030 som skal legges fram våren 2024. Fram til det er det viktig at Stortinget sørger for at statsbudsjettet for 2024 styrker utrullingen av solenergi i Norge. Solenergiklyngen mener at statsbudsjettet bør forbedres ved å: 

  • Reversere kutt i Enovastøtten til solkraft til eneboliger/fritidsboliger 
  • Innføre støtte til batterier for lagring og deling av solstrøm 
  • Innføre rettighetsbasert investeringsstøtte i Enova for sol på yrkesbygg, borettslag og sameier 
  • Etablere husbankstøtteordning slik at flere lavinntektsfamilier med høye strømutgifter kan få investeringsstøtte til solceller 
  • Gi rentefrie lån til kommuner og offentlige byggeiere som investerer i sol  og energieffektivisering 
  • Gi investeringsstøtte på f.eks. 2 kr kW i utbygging av solparker på grå arealer 

NVEs kapasitet styrkes 
140 mNOK gir opp mot 80 nye stillinger. Det skal blant annet bidra til raskere konsesjonsbehandling av strømnett og fornybar kraftproduksjon som vindkraft og solkraft, slik Solenergiklyngen har etterlyst. 

Beregning av klimagassutslipp fra solkraft 
Regjeringen vil basert på den nylig reviderte «Håndbok M-1941 Konsekvensutredninger for klima og miljø», gå gjennom kravene til konsekvensutredning for energianlegg med sikte på å ha tydelige krav til utredning av klimagassutslipp frå arealbruksendringer. Regjeringa vil videre vurdere om foreslått utregningsverktøy for klimagassutslipp bør tilpasses energianlegg, slik som anlegg for vindkraft, vannkraft, solkraft og kraftledninger. Solenergiklyngen er positive til å få på plass omforente beregninger av klimagassutslipp. 
 
Solindustrien inn i satsingen Grønt Industriløft 

28 september 2023 varslet Regjeringen at:

  • kapitalvirkemidler for Grønt industriløft og statlige lån for grønne prosjekter skal også være tilgjengelige for prosjekter innenfor solindustrien 
  • solindustrien inngår i regjeringens kartlegging av risiko og sårbarheter knyttet til globale forsyningslinjer for viktige innsatsfaktorer, råvarer og produkter som importeres til Norge. 
  • den vil invitere norsk solindustri og tilhørende forskningsmiljøer inn i en veikartprosess med mål om å levere en strategi innen utløpet av 2024 
  • den vil vurdere å styrke samarbeidet om solindustri med EU eller sentrale enkeltland gjennom eksempelvis strategiske partnerskap. 

I statsbudsjettet konkretiserer regjeringen ikke dette mer, utover at de anser stortingsvedtaket fra revidert om å fremme forslag om konkrete konkurranse-dyktige tiltak for å sikre grønne industrietableringer i Norge (Vedtak nr. 920, 16. juni 2023) som oppfylt. Solenergiklyngen er positive til veikartprosessen og er utålmodige etter å få på plass nye virkemidler for å sikre solindustrien i Norge som en strategisk viktig verdikjede i et europeisk perspektiv. Les mer om hva Solenergiklyngen mener om grønt industriløft 2.0 her.